NTVA tildeler årlig en ærespris til en person som har bidratt til å utvikle banebrytende teknologi. Tidligere har prisen gått til personer som har stått for innovasjon innenfor IT og internett, utvikling innenfor medisin og for viktige bidrag til olje- og gassindustrien. Prisen ble første gang utdelt i 2008.

Nominasjon

Slik går du fram for å nominere noen til NTVAs ærespris.

Prisvinnere

2018: Erling Hammer

Erling Hammer ble tildelt NTVAs ærespris for fremragende teknisk forskning. Det skjedde i forbindelse med årsmøtet til NTVAs Industrielle Råd.

Erling Hammer bygget opp Seksjon for industriell instrumentering ved CMI til å bli ledende innen nye målemetoder for offshore-industrien, spesielt måleprinsipper basert på elektrisk impedans (kapasitans og konduktans) og krysskorrelasjon. Gjennom etableringen av Fluenta AS i 1985 (nå Emerson Roxar Flow Measurement), ble Hammer den viktigste enkeltpersonen i utviklingen av et miljø for flerfasemålinger på Vestlandet. Fluenta utviklet bl.a. en måler for fakkelgass basert på Hammers ide om å bruke ultralyd, og dette var lenge den eneste måleren som var godkjent for å måle utslipp på fakkelbom. Derved kunne utslippene måles og pålegges en CO2-avgift. Dette reduserte utslipp på norsk sokkel dramatisk på 1990-tallet.

Den første flerfasemåleren ble testet i brønn i 1989, av BP på oljefeltet Wytch Farm. Dette ble vellykket, og selv om nyere, digitale målemetoder nå har hatt sitt inntog på sokkelen, er fortsatt flerfasemålere basert på Hammers ide og patenterte teknologi i utstrakt produksjon og bruk. Ett av bruksområdene er deteksjon av vanninnhold i flerfasestrømning ved hjelp av høyfrekvent elektromagnetisk induksjon (utviklet videre av Hammertech).

Erling Hammer har bidratt til mer enn et hundretalls arbeidsplasser i industrien i Bergensområdet (Fluenta/Roxar/Emerson og i 2009 opprettelsen av Hammertech AS sammen med Bergen Teknologioverføring) og dessuten mange innen mer akademisk forskning og utvikling.

Erling Hammer har hatt en egen evne til å omsette forskning til praktisk nyttbare metoder og utstyr. Han har også åpenbart påvirket mange studenter til å velge fagfeltet og skaffet Norge betydelig kompetanse innen dette viktige området for norsk sokkel, med klar overføringsverdi til mange andre fagområder.

2017: Finn Gunnar Nielsen

Finn Gunnar Nielsen tildeles prisen for hans banebrytende forskning på og utvikling av fornybar energi, spesielt innenfor flytende vindturbiner.

Mange nøkkelpersoner har vært involvert i arbeidet, men Finn Gunnar Nielsen har hatt en gjennomgående sentral rolle i hele prosjektets utvikling fra prototyper og til første realisering. Han og hans miljø har bidratt til å gjøre energi fra Hywind betydelig mer konkurransedyktig på verdensmarkedet ved økt energifangst, som igjen gir lavere enhetskostnad.

2016: Tore Lærdal

Tore Lærdal i Lærdal-gruppen tildeles prisen på basis av Lærdals målrettede og nyskapende arbeid med utvikling og bruk av teknologi som verktøy i behandlings- og opplæringsutstyr for livreddende førstehjelp og i fostermedisin.

I sin vurdering har NTVA lagt vekt på utviklingen av en høyteknologisk simulator kalt SimMan med avansert teknologi som kan brukes til trening i moderne hjerte- og lungeredning ved å gi realistiske og effektive simuleringssituasjoner der hjerterytme, EKG, pustefrekvens kan endres tilpasset treningssituasjonen.

De senere år har Tore Lærdal gjennom Laerdal Global Health også hatt stor innsats på fostermedisin og nyfødtmedisin, særlig rettet mot ressurssvake land. Utstyr for å måle hjertefrekvens på foster, og et opplæringsprogram i fødselsmedisin som inkluderer simulatorer.

2015: Trond Jørgensen

Trond Jørgensen tildeles prisen for banebrytende teknologi som gjorde norsk oppdrett fri for antibiotika.

For 30 år siden var Hitra-syken norsk havbruksnærings største problem. Enorme mengder døde laks i merdene skapte problemer for oppdretterne, for banker og private investeringer. Den store mengden antibiotika som ble brukt for å motvirke epidemien var en stor trussel for næringens omdømme og videre utvikling. Hitra-syken viste seg å være en bakteriesykdom. Med finansiering fra forskningsprogrammet «frisk fisk» ble det utviklet en effektiv vaksine for sykdommen i 1987 ved Universitetet i Tromsø. To år etter kunne det samme miljøet presentere en vaksine for den internasjonale fiskesykdommen Furunkulose. Med dette stupte forbruket av antibiotika fra 30-40 tonn til nesten ingenting, og har holdt seg der siden. Få innovasjoner har vært like viktig for utviklingen av en robust norsk havbruksnæring.

2014: Arne Halaas

Arne Halaas tildeles prisen for innovasjoner innen søketeknologi.

Arne Halaas var tidlig interessert i å implementere søkealgoritmer direkte i silisium og er en pioner på dette feltet i Norge. Han søkte faglig samarbeid med blant andre elektronikkmiljøet på NTH og Nordic VLSI ASA. Han utviklet flere spesialiserte søkebrikker i VLSI fra tidlig på 80-tallet. Disse hadde en unik prosessor-arkitektur.

Arne Halaas etablerte firmaet Turbit i 1987, og var med på dannelsen av FAST (Fast Search & Transfer ASA) i 1997 og Intragon AS i 2002. I denne sammenhengen var Arne Halaas sin store kunnskap innen algoritmer og parallelle algoritmer av avgjørende betydning for systemene som ble utviklet. Han var tidlig ute med arbeidet som lå til grunn for AllTheWeb, som var søkemotoren fra FAST. AllTheWeb var ledende sammenliknet med Google i tidlig fase som konkurrenter på starten av 2000-tallet. AllTheWeb ble kjøpt opp av Yahoo i 2003. I dag, 11 år senere, er Yahoo fortsatt i Trondheim og fortsatt i vekst med om lag 40 ingeniører som leverer søketeknologi som brukes av Yahoo for å lage løsninger for over 800 millioner brukere over hele verden. FAST ble kjøpt av Microsoft som i dag har rundt 230 arbeidsplasser i Norge med ansvar for søk, maskinlæring og neste generasjons samhandling. Det går en rød tråd fra Arne Halaas sin forsking til informasjonsaksess i email levert til en milliard mennesker over hele verden og samhandlingsløsninger i SharePoint og Office 365. Omsetning av disse produktene er på totalt over 40 milliarder NOK årlig.

Mange av studentene til Arne Halaas er i dag professorer, seriegründere eller bedriftsledere. Han har som professor ved institutt for datateknikk på NTNU vært sentral i utviklingen av et studie- og forskningsmiljø som er kjent langt utenfor landets grenser, og har som serie-entreprenør vært en rollemodell for utallige studenter ved NTNU.

2013: Hans Christen Rønnevik

Hans Christen Rønnevik får prisen for sin rolle i utviklingen av en ny letemodell som blant annet har førte til funnet av Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen. Dette er et resultat av Rønneviks banebrytende arbeid med stort innovasjonsinnhold innen olje- og gassleting.

Den ny letemodellen har gitt nytt liv til et modent område i Nordsjøen og resultert i funnet av Avaldsnes og Aldous som til sammen utgjør Johan Sverdrup-feltet med utvinnbare ressurser vurdert til mellom 1,2 og 2,6 milliarder fat. Det gjør feltet til et av de største på norsk sokkel. Det er spesielt imponerende at feltet ligger i området til den første lisensen som ble tildelt på norsk sokkel i 1965 og som tidligere er undersøkt og levert tilbake av både Esso, Elf og Statoil.

Som letesjef og arbeidende geolog i Lundin Norway AS har Hans Christen Rønnevik med rette fått mye av æren for ideene som førte til suksessen. Han og medarbeidere tenkte her helt nytt og kombinerte kunnskap om geologien, re-tolket og bearbeidet eldre datasett ved hjelp av nye metoder, innhentet nye data, utførte nye tolkninger og analyser til en mer komplett avbildningen av undergrunnen. Samlet har dette gitt verdifulle gjennombrudd. Rønnevik og Lundin har hatt fokus og guts der ingen andre turte å satse. Funnet viser at godt geologisk arbeid og innsiktsfull kreativitet kan gi nytt liv til modne områder med såkalte «begrenset gjenværende potensial».

2012: Jon Gjedebo

Jon Gjedebo for utvikling og kommersialisering av det automatiserte boresystemet Cyberbase som er blitt standard for boreindustrien i Norge og for den globale offshore olje- og gassindustrien.

Oljedirektoratet, som tilsynsmyndighet for sikkerheten på sokkelen, la fra slutten av 70- tallet betydelig press på oljeselskapene for å redusere personskader og øke system- og driftssikkerheten. Den som globalt ble selve pioneren for å få til en slik endring var Jon Gjedebo.  Han evnet som ingen før han innen bransjen å få omgjort forskning og utviklingsresultater til industrielle produkter. Dernest kommersialisert han teknologien som fikk betegnelsen Cyberbase.

For å få til en slik utvikling, bygget Jon Gjedebo et partnerskap mellom forskningsinstituttet Rogalandsforskning (i dag IRIS), oljeselskapet Esso, riggoperatøren Smedvig ASA og sitt eget selskap Hitec.  Målet var å utvikle et system som kunne automatisere mye av det som var manuelle operasjoner på et boredekk, og samtidig gi den operative borelederen tilgang på bore- og brønndata i form av grafiske skjermbilder. Å trekke dette inn som teknologi for boreoperasjoner var det knapt nok noen som trodde var mulig. Det var disse barrierene Jon Gjedebo sammen med Rogalandsforskning klarte å bryte gjennom.

Systemet Cyberbase ble lansert i sin mest avanserte form under oljemessen ONS i 1994. Da ble boreoperasjoner på Ullrigg fjernstyrt fra boresenteret på messeområdet 3 kilometer unna.  Systemet skapte et paradigmeskifte for boresystemer og boreoperasjoner til havs, og det ble fulgt opp med regelverk på norsk sokkel.  Systemet robotiserte boreoperasjoner og rørhåndtering, og ga borelederen en helt ny oversikt og styring, med en betydelig bedring av både personellsikkerhet og økt systempålitelighet.

Uten denne utviklingen, som Jon Gjedebo stod som pioner for, hadde verdens boreindustri med stor sannsynlighet vært en helt annen i dag, og det er lite sannsynlig at leverandørbedrifter av boresystemer basert i Norge ville hatt den ledende posisjon de har nå.

Jon Gjedebo har mottatt flere priser for sitt bidrag til den teknologiske utviklingen av petroleumsindustrien.

2011: Kjell Arne Ingebrigtsen, Bjørn Angelsen og Kjell Kristoffersen

Kjell Arne Ingebrigtsen, Bjørn Angelsen og Kjell Kristoffersen for at de på hver sin måte har gitt vesentlige bidrag til å bygge opp et kunnskapsbasert og industrielt miljø knytt til bruk av ultralyd i medisinsk bildebehandling.

De tre har ulike forslagstillere, men priskomiteen fant at de tre kandidatene på hver sin måte har gitt vesentlige bidrag til å bygge opp et kunnskapsbasert og industrielt miljø knytt til bruk av ultralyd i medisinsk bildebehandling.

Priskomiteen uttaler blant annet: ”Komiteen vurderer det slik at Angelsen og Ingebrigtsen har vore sentrale i å legge det teknologiske og industrielle grunnlaget for at Noreg i dag ligg langt framme internasjonalt når det gjeld utvikling av teknologi og bruk av medisinsk bildebehandling. Kristoffersen har bygd vidare på dette grunnlaget og vore sentral i utviklinga av medisinsk ultralydteknologi i internasjonal toppklasse, sist demonstrert med instrumentet Vscan”. Vscan er det lille mobile ultralydapparatet som er utviklet av GE Vingmed Ultrasound i Horten og som i 2009 var ”Årets ingeniørbragd” i regi av Teknisk Ukeblad.

2010: Arne Smedal og Kåre Syvertsen

Arne Smedal og Kåre Syversen utvikling og kommersialisering av to ulike banebrytende norske marintekniske konstruksjoner.

Den første konstruksjonen er et system for offshore bøyelasting gjennom selskapet Advanced Production Loading (APL) der hoveddelen av konstruksjonen er plassert så langt under havflata at en unngår de store bølgepåkjenningene som har vært et problem for tidligere lastebøyer. Bøyen kan derfor opereres ved langt høyere bølgehøyder enn tidligere. Byggekostnadene er dessuten lavere. APL, som de to kandidatene var med på å etablere på 90-tallet, er i dag den ledende internasjonale leverandøren av slike system.

Den andre konstruksjonen er en flytende sylindrisk plattform. Sylinderforma gir gode operasjonelle egenskaper med lite bevegelser, stor lagringskapasitet og god dekksplass. Den kombinerer et skips lastekapasitet med bevegelsesegenskapene til en halvt nedsenkbar plattform. En trenger heller ikke dreie plattformen mot vindretningen, noe som gjør forankringssystemet enklere. Plattformen er særlig godt egnet for operasjoner på dypt vann. Kandidatene grunnla sammen med Jan Erik Tveterås Sevan Marine, som har stått for utviklingen av det nye konseptet.

Begge disse konseptene er teknologiske og økonomiske suksesser, og er gode eksempel på vellykket forskingsbasert innovasjon der NTNU, SINTEF og Veritas har stått sentralt.

2009: Knut Bjørlykke

Knut Bjørlykke for hans forskning innen sedimentologi og petroleumsgeologi.

Knut Bjørlykke er i dag sentral i den banebrytende forskningen Universitetet i Oslo utfører innen petroleumsgeologi. Denne forskningen rettes i særlig grad mot forståelsen av reservoaregenskapene til et oljefelt og omfatter bassengmodellering med særlig vekt på sedimentasjonssystemer, sedimenters kompaksjon og petrofysiske egenskaper.

Han har bidratt sterkt til forståelsen av hvordan sedimenters mineralogiske sammensetning og mekaniske og kjemiske kompaksjon påvirker deres fysiske genskaper og seismiske avbildning. Dette åpner for en korrelasjon mellom sedimenters målte seismisk hastighet, egenvekt og sammensetning. I denne sammenhengen har integrasjon av resultater fra eksperimentell kompaksjon av sedimenter med trender fra virkelige brønnlogger stått sentralt. Både eksperimentelle data og analyser av sedimentbassenger har vist at de fysiske egenskapene til skifre varier svært meget som funksjonen av mineralogien og dette har stor betydning for tolkning av seismiske data og bassengmodellering.

2008: Yngvar Gundro Lundh

Yngvar Gundro Lundh for sin deltakelse i utviklingen av Internett.

Yngvar Lundh var sentral i arbeidet som førte Internett til Norge. Han var pådriver og prosjektleder da USA ville ha med Norge og FFI i et samarbeid med ARPANET (forløper til Internett). Dette skjedde i 1972, og var selvsagt et arbeid der flere var med, bl.a. Pål Spilling og Finn-Arve Aagesen under ledelse av Finn Lied og Karl Holberg.

Det er tre nordmenn som nevnes blant de 33 personene som var mest betydningsfulle i utviklingen av den grunnleggende Internett-teknologien. På en plakett ved Stanford University er inngravert Yngvar Lundh, Pål Spilling og Dag Belsnes. Yngvar Lundh er senioren blant disse.