Unni Olsbye – kjemiprofessor ved Universitetet i Oslo og medlem av NTVA – ble for kort siden tildelt årets innovasjonspris for sitt arbeid med katalysatorer. Unni Olsbye ledet det første senteret for forskningsdrevet innovasjon ved UiO. Ved senteret ble det bl a utviklet en ny katalysator som kan foredle naturgass på en mer miljøvennlig måte og fremstille en renere bensin.
Da katalysegruppen på Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo i 2006 ble utnevnt til et Senter for forskningsbasert innovasjon (Sfi), skjedde dette i et tett samarbeid med industrien, SINTEF og NTNU. Senter for innovative naturgassprosesser og -produkter (inGAP) forsket på en rekke nye katalysatorer som kan gi store miljøgevinster i olje og gass-sektoren.
Senteret ble grunnlagt for å styrke båndene mellom forskningsmiljøene og industrien, og ble finansiert av UiO, Forskningsrådet og flere bedrifter. De har forsket på effektive katalysatorer og hvorfor katalysatorer mister effekten over tid. (En katalysator er et stoff som øker hastigheten på ønskede, kjemiske reaksjoner.)
– Vi skal bruke katalysatorene til å gjøre om naturgass til drivstoff og plast på en effektiv og miljøvennlig måte. Dette er et viktig forskningsfelt for oss som gassnasjon, fastslo professor Unni Olsbye for noen år tilbake.
Senteret utviklet også ny teknologi for å hente ut naturgass, som er gjemt i porøse bergarter.
Senteret forsket på flere ulike grupper katalysatorer. Den ene er zeolitter. Zeolitter brukes i alt fra vaskepulver til foredling av olje og gass. Zeolitter er en velkjent katalysator i oljeraffinerier, slik som på Mongstad.
Zeolitter er bygd opp av silisium og oksygen, og noe aluminium. Det spesielle med denne katalysatoren er at den inneholder porer i nanostørrelse. Porene kan skreddersys med størrelser mellom 0,4 og 1,2 nanometer, avhengig av hvilke molekyler man ønsker å slippe igjennom. En nanometer er en milliontedels millimeter. I dag finnes det vel 200 forskjellige strukturer i zeolitter.
Zeolittene kan ha ulike dimensjoner. Antall dimensjoner sier hvor mange retninger porene har. En endimensjonal zeolitt kan sammenlignes med et fjell med mange tuneller ved siden av hverandre. En todimensjonal zeolitt har “kryssende veier i tunellen”. En tredimensjonal zeolitt har “luftekanaler rett opp og ned fra hvert eneste veikryss”.
Forskerne ved inGAP viste at størrelsen på hulrommene i “veikryssene” kan påvirke hvilke produkter som dannes i zeolittene.
I dag omdannes naturgass til bensin med tredimensjonale zeolitter. Det er ønskelig med et høyt oktantall. Aromater, som er en fellesbetegnelse på stoffer med ringformet karbonskjelett, har et høyt oktantall. Problemet er at en av aromatene, benzen, er kreftfremkallende. Det er derfor begrensninger på mengden aromater i bensin.
Olsbye forteller om endimensjonale zeolitter som gjør det mulig å lage bensin med høyt oktantall uten at denne bensinen inneholder aromater. Med andre ord kan bensinen bli renere ved å designe rett antall dimensjoner og rett størrelse på porene i zeolittene.
– Ved å gjøre porene små nok kan vi også lage råstoff til plastindustrien, slike som eten og propen. For å finne den optimale oppbygningen av zeolitter, studerer inGAP oppbygningen av zeolitter, størrelsen og tettheten av porene og i hvor mange retninger porene skal gå. – Internasjonalt er UiO langt fremme, men arbeidet var tidkrevende, forteller Unni Olsbye.
