Hvordan kan kunstig intelligens komme til konkret nytte i Norge?

Kunstig intelligens har vært en av de oppfinnelser som har vært mest diskutert i forbindelse med fremtidig teknologiutvikling. Dette var temaet for NTVAs julemøte i Oslo 10.desember.

Anne Marthine Rustad som er forskningsleder for kunstig intelligens ved SINTEF la i sitt foredrag vekt på kunstig intelligens ikke representerer nye prinsipper og ny teori, men er en videreutvikling av ulike etablerte metoder for å estimere verdier og størrelser som ikke kan måles direkte. Det nye med kunstig intelligens er at vi nå har både enormt mye større regnekapasitet enn for få år tilbake. Ved bruk av sensorer og registreringer av adferd har vi også en svært mye større datatilgang enn tidligere. Den tradisjonelle utfordringen med å finne frem til nye interessante hypoteser gjelder imidlertid fremdeles. Kunstig intelligens kan imidlertid med sin store regnekapasitet også hjelpe oss til å utvikle nye og overraskende tanker om mekanismer og underliggende funksjoner på ulike saksfelt. Det er klart at norsk næringsliv har store muligheter til å utvikle seg gjennom kunstig intelligens, men i dag er det en del forskere som er redde for at den norske utviklingen hindres ved at vi har strengere datainnsamlingsregler enn f eks kineserne.

Jakob Stamnes som er professor ved Universitetet i Bergen, fortalte om en bedriftsoppstart som han er med på. Ideen er å kunne få en langt mer presis bestemmelse av føflekker med tanke på å finne de ondartede. Som det kanskje er kjent er føflekk-kreft i mange tilfelle en meget aggressiv sykdom som det gjelder om å oppdage på et tidligst mulig tidspunkt. For at helsevesenet ikke skal drukne i prøver fra bekymrede pasienter og leger, er det i dag en viktig oppgave å kunne selektere ut dem som ikke er rammet av sykdommen. Bergensfirmaet har nå inngått avtale med 50 franske apoteker og håper at dette kan gi det store gjennombruddet for dem.