Seniorforsker Rune Lødeng (60) er fra Moss, men har vært bosatt i Trondheim siden påbegynte studier ved Norges Tekniske Høyskole (NTH) i 1980. Han er gift og har en snart voksen datter (14). Arbeidssted er SINTEF Industri, avdeling Prosessteknologi, faggruppe for Kinetikk og Katalyse.
Han er utdannet sivilingeniør fra Fakultet for Kjemi, Industriell Kjemi ved NTH (1984). I 1985 begynte han som forsker i Stiftelsen for Industriell og Teknisk Forskning (SINTEF, Avd. Teknisk Kjemi, Gruppe for Petrokjemi og Katalyse) under ledelse av Professor Anders Holmen (NTH). FoU de første årene var studier av ulike kjemiske ruter, katalytiske materialer og prosessteknologi for utnyttelse av naturgass til hydrogen og kjemiske byggesteiner som syntesegass og olefiner (monomere).
I 1988 begynte han på doktoringeniørstudie under ledelse av Professor Olav T. Onsager (NTH). Temaet var å belyse potensialet for friradikalkjemi ved gassfaseoksidasjon av metan direkte til metanol under høyt trykk. Avhandlingen ble forsvart i 1991. I 1994 ble han seniorforsker ved SINTEF med utvidet ansvar for faglige strategier og prosjektportefølje. I perioden 1997-1998 fulgte ett års postdoktoropphold i Belgia ved Universitetet i Gent "Laboratorium voor Petrochemische Tekniek", under ledelse av Professor Guy Marin. Faglig fokus der var modellering av reaksjonskinetikk ("single event") og zeolittbaserte katalytiske kompositter for spaltning av hydrokarboner.
Etter 35 år i SINTEF som fagperson har han betydelig erfaring med å lede og gjennomføre prosjekter for industri og det offentlige. Den brede og varierte erfaringen innbefatter konvensjonell og miljø-fornybar orientert prosessteknologi i skjæringen mellom anvendt og fundamental forskning. En viktig rolle er å bidra til utdanningen ved NTNU-IKP-katalysegruppa (Geminisenteret "KinCat") med bl.a. veiledning av Master og PhD-studenter. Han er oppfinner med et betydelig antall konferansebidrag og publikasjoner i internasjonale tidsskrifter.
Han er generelt interessert i teknologi, særlig på energi- og miljøområdet, fra materialers nanonivå til implementering i samfunnet. Realitetsorientering og bærekraft er viktige føringer.