Per Tveit utviklet grunnlaget for nettverksbuebroer gjennom hovedprosjektene for sivilingeniør- og lic. techn.-grad ved NTH i henholdsvis 1955 og 1964.
Han har skrevet over 60 artikler om nettverksbuebroer, derav over halvparten etter at han ble emeritus i 1997.
Per Tveit jobbet som dosent i DAK ved Agder ingeniør- og distriktshøgskole, og senere ved Høgskolen i Agder, fra 1984 inntil han ble emeritus i 1997.
Da Per Tveit ble dosent emeritus i 1997, henvendte han seg til universiteter rundt om i verden og fikk invitasjoner til å holde gjesteforelesninger. Han har siden reist 4 ganger rundt jordkloden og hold gjesteforelesninger, keynotes og foredrag i Europa, Amerika (Canada, USA, Mellom-Amerika og Søramerika), Asia (Japan, Kina, Vietnam), Australia og New Zealand.
Som dosent emeritus fikk Per Tveit plass på emeritus-kontoret. Han kommer hver dag til kontoret, til og med noen timer på lørdager og søndager. Han har fortsatt å veilede studenter etter at han ble emeritus. Bl.a. har han veiledet masterstudenter fra Technische Universität Dresden som gjestet Universitetet i Agder med Erasmus-stipend. Dette førte til bygging av flere nettverksbuebroer hovedsakelig i Tyskland (Rosenbachtalbrücke i Plauen; Florabrücke i Haldensleben; Frankfurt an der Oder Eisenbahnbrücke; Freybrücke; Havekanalbrücke Brieselang; Saalebrücke; og Küstrin-Kietz Oder Brücke).
Per Tveit beholdt troen på nettverksbuebroer i over 60 år, og han viet mesteparten at sitt liv som forsker og lærer til å styrke og formidle beviser for denne brotypens fordeler. Han gjorde dette til stor grad med egne midler (han finansierte fire flyreiser rundt verden selv) og med stor innsats av tid og krefter i en alder da de fleste nøyer seg med å være pensjonister.
Det er en del som tyder på at gjennombruddet for nettverksbuebroer som skjedde etter år 2000 ble mulig, eller i det minste ble styrket, gjennom Per Tveits fremragende innsats etter at han ble emeritus i 1997.
Interessen for nettverksbuebroer har økt i Norge siden 2010. Nettverksbuebroer har fordeler som gjør det sannsynlig at det norske samfunn og norsk næringsliv vil ha glede og nytte av flere nettverksbroer i årene fremover.