Ernst H. Kristiansen ble født i Moss i 1951. Han er utdannet cand.real. med fysikk hovedfag fra Universitetet i Oslo i 1975. I perioden 1976- 1979 var han stipendiat og deretter forsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt. Arbeidet var knyttet til utvikling av navigasjons- systemer. Han var deretter forsker ved Sentralinstituttet for Industriell forskning 1979-1980. Her arbeidet han med robot- teknologi.
I 1981 begynte han i Norsk Data hvor han ble sentral i utviklingen hukommelsessystemer. Han var i Norsk Data til 1989 og deretter i Dolphin Server Technology fram til 1991. Han hadde i hele denne tiden god kontakt med fysisk institutt ved UiO gjennom veiledning av masterstudenter. Mellom 1993 og 2003 hadde han bistilling som 1. amanuensis II ved fysisk institutt, UiO. Han har veiledet drøyt 10 masterstudenter og vært medforfatter på mer enn 30 publikasjoner.
I 1992 begynte Kristiansen som seniorforsker ved Senter for industriforskning (SI) og var dermed med på fusjonen mellom SI og SINTEF i 1993. I 1994 ble han forskningssjef og fra 1995 forskningsdirektør. Kristiansen ledet instituttet SINTEF Elektronikk og kybernetikk inntil det ble en del av SINTEF IKT fra 2004. I 2006 ble han konserndirektør og plassjef for SINTEF i Oslo og var dette fram til 2017, da han gikk over i 60 % stilling, nå som forskningsdirektør i SINTEF Digital. I 2008-2009 var han konstituert sjef for SINTEF Byggforsk.
I 1997-98 ledet han arbeidet med næringsrettet IT-plan for Nærings- og handelsdepartementet. Han ble oppnevnt av Kunnskapsdepartementet som medlem av komite for "Kvinner i forskning" 2007-2010, komité for "Kjønns- balanse i forskning" 2010-2013 og nestleder i Cristins styre 2013-2016. Kristiansen har vært styremedlem i Forskningsinstituttene fellesarena 2009- 2017 og er styremedlem i European Association of Research and Technology Organisations (EARTO) siden 2007. I 2016 ble han oppnevnt av EUs konkurranseråd som medlem av Open Science Policy Platform (OSPP).
