7.mai hadde NTVAs Trondheimsavdeling møte på BI Brattøra som er nærmeste nabo til det Powerhouse Brattøra. Utgangspunktet for møtet var bygningen av Powerhouse som har vært et kontroversielt prosjekt i Trondheim.
Bjørn Jensen fra Skanska ga innledningsvis en kort presentasjon av Powerhouse-ideen og prosjektet på Brattøra. Det første Powerhouse-prosjektet i Norge var Powerhouse Kjørbo som representerte en totalombygging av Norconsults bygning på Kjørbo utenfor Sandvika i Bærum. Gjennom ombyggingen hadde en oppnådd en energibesparelse på 86 % til tross for at en ikke fikk plassert solceller på taket, men måtte plassere disse på den sørvendte fasaden.
Powerhouse Brattøra stod stille i lang tid pga manglende godkjennelse men den politiske diskusjonen til tider gikk høyt. Brattøra-prosjektet er det første prosjektet som bygges etter den nye energistandarden Breem Outstanding.
Solcelleanlegget skal produsere nesten 0,5 GWh pr år og 78 % av dette kommer fra taket, vestfasaden skal levere 5 % og sørfasaden skal bidra med 17 %. Maksproduksjonen fra taket er beregnet å kunne bli nærmere 400 kW. Elproduksjonen i april var registrert til 37 000 kWh.
Powerhouse Brattøra er nå under sluttførelse og skal være helt ferdig i september.
Et parallelt tema til det miljøvennlige Powerhouse var forskjønning av bymiljøer. Prof Alex Booker ved NTNU har i mange år hatt interesse for bygningsfasadene form og farge og dennes påvirkning av våre opplevelser av byrom. Han var opptatt av et historisk blikk på material- og fargebruk i bybildet i Trondheim. Han var opptatt av hvordan byen i de senere årene var blitt preget av en «forgråing» ved at ulike nyanser av grått og svart ble stadig mer dominerende. Booker viste med eksempler hvordan en fargelegging av byen i pakt med historiske tradisjoner ville gi en mye mer spennende opplevelse av byen.
Maria Chrisitna Munari Probst som er førsteamanuensis ved EPFL i Lausanne i Sveits var opptatt av konflikten mellom å fremme solenergi og beskytte det visuelle uttrykket av tradisjonelle bymiljøer. Hun kunne imidlertid vise flere eksempler på hvordan en i Sveits hadde vært svært villig til å gå langt for å møte ønsket om mer miljøvennlig energi ved å la solceller dekke en stor del av fasaden til tradisjonelle bygg. Munari Probs hevdet at det i utgangspunktet ikke er noen motstrid mellom miljøhensyn og hensynet til vakker arkitektur.