Smarte Bærekraftige byer og bygde omgivelser

Når NTNU sin strategiske satsing på NTNU Bærekraft nå går mot slutten, vil jeg gjerne bruke anledningen til å reflektere over den dype innvirkningen Område D: Smarte bærekraftige byer og bygde omgivelser forhåpentligvis har hatt.

Samarbeidet i NTNU Bærekraft har styrket vår rolle som pådrivere for klimaomstillingen. Jeg vil gjerne tro at vi bidratt til at byer og lokalsamfunn er på vei til å ikke bare bli klimanøytrale, men også funksjonelle og vakre, i harmoni med naturen, rettferdige og sosialt inkluderende og verdiskapende. For å få det til har vi bygget opp en tverrfaglig, samskapende og systemorientert tilnærming på tvers av fag, sektorer og kulturer.

NTNU Smart Sustainable Cities hadde allerede eksistert i flere år, som “gullkortgruppe”, før vi ble invitert inn til NTNU Bærekraft av Helge Brattebø, som ett av fire delområder. Det har gitt oss muligheten til å undersøke hvordan vi kan være brobyggere i vår forskning, våre ideer og våre handlinger. Ikke bare mellom byutvikling og økologisk bærekraft, men fremfor alt for at byer og lokalsamfunn blir robuste, inkluderende og lydhøre for ulike samfunnsbehov; levende, pustende enheter som prioriterer innbyggernes velvære og vår planets helse.

Både FNs generalsekretær António Guterres og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen understreker den uvurderlige rollen byer og lokalsamfunn kommer til å spille for å nå Parisavtalen som også Norge har forpliktet seg til. I 2050 kommer nesten 70 % av verdens innbyggere til å bo i byer, og det er godt kjent at bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen står for 40 % av verdens klimagassutslipp - enda mer om man inkluderer arealbruk, mobilitet og forbruk i disse områdene, samt den påvirkningen de har på naturmangfold. I teorien har vi seks år igjen med vesentlig omstilling for å nå 1,5-gradersmålet som kan sikre oss en bærekraftig framtid. Å få til slike endringer i praksis, kommer til å kreve et radikalt samarbeid mellom fag, sektorer og kulturer.

Der ligger styrken til NTNU Bærekraft.

NTNU Bærekraft har bidratt til at vi bruker og synliggjør vår fulle styrke som universitet og samfunnsaktør for å skape en større omstillingskraft i samfunnet. I løpet av sin levetid har NTNU Bærekraft ivret for tett samarbeid og samskaping mellom spisskompetanse- og fordypningsfag, og på tvers av kjerneoppgavene innovasjon, forskning, utdanning, kunstnerisk virksomhet og formidling. Vi har forsterket virkningen av våre initiativ og inspirert andre til å bli med oss på denne transformative reisen, gjennom samarbeid og delt kunnskap.

Som del av NTNU Bærekraft, har Område D utviklet forskningsbasert kunnskap i tett samarbeid mellom kunstneriske, kulturelle, kreative, samfunnsvitenskapelige, økonomiske og tekniske sektorer og metoder. Dette arbeidet bygger på kunnskap og erfaringer fra både fagfolk og innbyggere - som eksperter innenfor sin egen hverdag.

NTNU Bærekraft har bidratt til at klimaomstillingen forankres i organisasjonsstrukturer, nyskapende regulatoriske og politiske retningslinjer, og innovative økonomiske og partnerskapsmodeller. Kunnskapen som er utviklet gjennom NTNU Bærekraft har gitt oss muligheten til å systematisk ta tak i flaskehalser og støttet utviklingen av retningslinjer og standarder. Vi har gitt innspill til nasjonale rammer for å hjelpe byer og lokalsamfunn med å utvikle klimaavtaler og -tiltak. Vi har hjulpet lokale og regionale myndigheter med å finne frem til akkurat den kunnskapen de trenger i sitt nærmiljø, og samtidig tilrettelegge for læring på tvers av by- og landegrenser.

Der vi har sett anledning til det, har Område D innledet samarbeid med de andre delområdene i NTNU Bærekraft og med samfunnsaktører utenfor NTNU. Tema som vi har samarbeidet om, i prosjekter med norske, europeiske og globale samarbeidspartnere, er blant annet:

• Bruk, bevaring og ombygging av eksisterende bygninger, infrastruktur, offentlige rom og kulturarv, for dermed å fange unike kvaliteter, historier og potensialer i steder, og generere følelser av tilhørighet, stolthet og eierskap hos folk
• Samspill med naturen for å takle miljø- og klimautfordringer, hindre omfattende tap av natur, øke lokal matproduksjon og biologisk mangfold, og gi nytt liv til mellomrommene mellom bygninger gjennom mat og natur
• Forebygging og reduksjon av sosiale og demokratiske utfordringer som fattigdom, segregering, sosial ekskludering, aldring, migrasjon og avfolking, ved å skape omgivelser som omfavner mangfold og styrker gjensidig tillit, og ivaretar identiteten og særegenheter til sårbare mennesker og steder
• Verdiskaping og utvikling av økonomiske tilnærminger knyttet til klimaomstilling: redusere risiko knyttet til bærekraftige investeringsmuligheter, utvikle nye former for offentlig-private partnerskap, og skape verdi ved å tydeliggjøre sammenhengen mellom reduserte klimagassutslipp og økt kvalitet.

Gjennom forskning på disse temaene, og finansiering fra blant annet Horisont 2020 og Horisont Europa, har vi også kunnet utvikle gode samspillsmodeller med samfunnsaktører. Dette har gitt oss anledning til å:

• Utfordre rollene vi inntar som universitet innenfor og på tvers av forskning, innovasjon, utdanning, politikkutforming og formidling
• Utforske hvordan vi innenfor og på tvers av våre fag kan være pådrivere for klimaomstillingen. Sammen, ikke bare ved siden av hverandre
• Samskape og implementere målrettede (årlige) arbeidsplaner på tvers av fakulteter, metoder, kunnskap, mennesker og strategier, med konkrete samarbeidsgrupper.

Klimaomstilling krever en tverrfaglig tilnærming; ikke (bare) basert på innsatsen til engasjerte individer, men fremfor alt stødig forankret i organisasjonsstrukturen, innovative politiske retningslinjer og regelverk. På denne måten kan man forhindre at hver by trenger å finne opp hjulet på nytt i lokale og tidkrevende dispensasjoner. Denne typen politiske rammer og regelverk kan også bidra til at klimaomstillingen blir så motstandsdyktig som mulig i møte med krig, energi-, mat og finanskriser som krever en stor del av byenes politiske oppmerksomhet og ressurser.

Innbyggernes tilslutning er et av de sentrale premissene for vellykket klimaomstilling i byer og lokalsamfunn. Til tross for målrettede kampanjer, er klimabevisstheten - og viljen til å handle deretter - ujevnt fordelt i samfunnet, både blant innbyggere og profesjonelle aktører. Kunstneriske, kulturelle og kreative metoder kan bidra til å bygge kapasitet blant innbyggere og lokalsamfunn, og generere innbydende, attraktive og fornyende omgivelser der folk ønsker å tilbringe tid. Ved å engasjere interessenter i aktiviteter knyttet til deres daglige liv og erfaringer, blir transformasjonsprosjekter mer håndgripelige og synlige. Det kan igjen lede til at folk engasjeres på et mer personlig nivå, som styrker dem til å ta på seg mer aktive roller. Metoder som fremkaller kreativ selvtillit og entusiasme blant et stort mangfold av lokale innbyggere og profesjonelle interessenter kan også øke etableringen av nye løsninger, nye markeder og nye deltakere i disse markedene.

Foto: I NEB-STAR-prosjektet, finansiert av Horisont Europa 2022-2025, har Stavanger, Utrecht og Praha som mål å gjøre klimaomstillingen inkluderende, vakker og bærekraftig. Under ledelse av NTNU, samarbeider kommunen, eiendomsutvikling, akademia, ungt og sosialt entreprenørskap, kunst og kultur om to transformasjonsområder: Pedersgate/Storhaug (avbildet) og Site 4016.

I tillegg til arbeidet som allerede er blitt gjennomført i levetiden til NTNU Bærekraft, har vi en lang liste med problemstillinger som nå er mer aktuelle enn noen gang. Disse kommer vi til å fortsette å utforske.

Arealbruk er den største og lettest påvirkbare faktoren med hensyn til tap av naturmangfold i Norge. Natur og omgivelser ødelegges ved overforbruk, og i noen sammenhenger ved å forsøke å få til klimatiltak. Samarbeid mellom ulike sektorer er nødvendig for å lage helhetlige blå-grønne grep i byer og tettsteder. Naturkontakt i byen er vesentlig for folkehelse og barn og unges oppvekst. Både grønnstruktur og mobilitetsinfrastruktur for gående og syklende er en viktig del av byplanleggingen. Redusert veitrafikk er viktig for å få klimanøytralitet i byer og tettsteder. Innenfor arealplanlegging der kommunene er beslutningstakere, håndteres store klimaavtrykk fra industri, bergverk, luftfart, sjøfart, anleggsmaskiner, og ikke minst veitrafikk. Areal- og transportløsninger må samordnes og det kreves kunnskap om en rekke felter innenfor ulike fagområder som næringsliv, økonomi, arkitektur, samfunn, kultur, natur og miljø.

Arealplanlegging kan blant annet forbedres gjennom multifunksjonell bruk av rom og infrastruktur for eksperimentering, innovasjon og kulturuttrykk. Kunst og kultur kan utfordre byer til å gå bort fra “business as usual”, oppfordre mennesker til kritisk refleksjon over egne prosedyrer, og sette sammen kunnskap og erfaring igjen på nye måter. Kunstneriske, kulturelle og kreative aktiviteter kan bygge kapasitet blant lokale innbyggere og lokalsamfunn, og for å generere innbydende, attraktive og fornyende omgivelser der folk ønsker å tilbringe tid. Ved å engasjere interessenter om konkrete aktiviteter knyttet til deres daglige liv og opplevelser, kan klimaomstillingen i byer og lokalsamfunn gjøres mer håndgripelig og synlig, engasjere folk på et mer personlig nivå, og bidra til at de tar på seg mer aktive roller – «Jeg bidro til å skape denne reisen, jeg ble hørt, og mine innspill betydde noe”.

Også i skjæringspunktet mellom energi og bærekraft ligger det en rekke fordeler som fortjener nærmere utforskning. Økt energieffektivitet for eksempel kan gi lavere energiavhengighet og mindre kritisk avhengighet av internasjonale forsyningskjeder, og dermed mer motstandskraft. Høyere eiendomsverdi av energieffektive (renoverte) bolig- og yrkesbygg kan gi 'fremtidssikring' med hensyn til fremtidige (energi)behov. Sunne, komfortable og trivelige bygninger kan gi høyere produktivitet hos ansatte, mindre fravær og bedre restitusjon på sykehus. Redusert energi- og transportfattigdom kan gi lavere trygdeutgifter gjennom økt trivsel og bedre folkehelse.

Mobilitetsløsninger som innebærer mindre trafikkbelastning kan innebære reduserte økonomiske kostnader og helsegevinster gjennom aktive transportformer som gåing og sykling (og dermed reduksjon i helsekostnader). Mindre forurensning kan gi bedre og tryggere bomiljø og dermed høyere livskvalitet. Multifunksjonell bruk av rom og infrastruktur for eksperimentering, innovasjon og kulturuttrykk kan gi økt stedskvalitet; det kan bidra til å skape innbydende, attraktive omgivelser der folk ønsker å bruke tid og som er verdifulle for alle samfunnsgrupper.

Omstilling av næringslivet, med vilje til å innovere på tvers av sektorer og stimulering av kreativitet og nye prosesser, selskap og løsninger kan gi mer lokal sysselsetting i grønne sektorer (energieffektiv renovering av bygninger, fornybar energiproduksjon, offentlig transport, lokal matproduksjon basert på bærekraftige landbruksmetoder,...) og i sirkulærøkonomien (for eksempel ved demontering, gjenvinning, reparasjon og revaluering). Som et resultat kan også flere midler lokalt bli investert på nytt.

Bedre samspill mellom by og natur kan gi økt stedskvalitet eksempelvis gjennom naturbaserte løsninger for overvann som bekkeåpninger og allment tilgjengelige blå-grønne lommeparker i byutviklingen. Muligheter til å ta i bruk arealer til urbant jordbruk og felles hager kan transformere tidligere bilbaserte arealer og bidra til sosial bærekraft og kontakt med naturen. Mer naturaliserte parker med høyere artsmangfold gir lavere karbonavtrykk. Dette kan fungere som et fysisk uttrykk for endringer som igjen kan påvirke atferd og holdninger.

Gjennom visualisering, digitalisering, datadrevet samskaping og digitale tvillinger vil klimaomstillingen - inklusive alle tema nevnt ovenfor - bli mer håndgripelig. Data som er visualisert på en forståelig måte kan brukes til å gjøre innbyggere og profesjonelle aktører oppmerksomme på mindre åpenbare forhold og kvalitative aspekter ved fysiske omgivelser, skape bedre forståelse, gi et bedre grunnlag for diskusjon, provosere til ettertanke, og kort sagt bistå i nye måter å planlegge for klimaomstillingen.

De fleste byer bruker resultater fra datadrevne scenarier og verktøy, men disse egner seg dessverre sjeldent til samskaping. Innenfor NTNU Bærekraft samarbeider vi for å forbedre kvalitet, tilgjengelighet, håndtering og deling av data. Samtidig prøver vi å forbedre forståelsen av hvordan simuleringsverktøy kan integreres bedre i byplanlegging. Særlig digitale tvillinger er en utfordring. Siden digitale tvillinger kan være svært komplekse, havner de ofte "i skuffen" etter en første pilot fordi ingen vet hvordan de skal brukes videre. Derfor jobber vi for at datadrevne tilnærminger og digitale tvillinger kan brukes til å visualisere komplekse scenarier og konsekvenser, slik at interessenter kan ha en bedre forståelse av effektene av deres valg. Dermed håper vi å kunne engasjere innbyggere, eksperter og politikere bedre i utviklingen og implementeringen av gode løsninger. På denne måten hjelper vi byer med å bygge en bedre arbeidsflyt fra data til beslutningstaking til investeringer, og med å bygge lokal kapasitet rundt innovative investeringer og partnerskapsmekanismer.

Mens NTNU Bærekraft avsluttes, har IPCC nettopp igangsatt arbeidet med den aller første spesialrapporten om klimaendringer og byer. Da kommer erfaringen fra samarbeid innenfor NTNU Bærekraft godt med. I mange år har vi hørt våre kolleger i NTNU Bærekraft fortelle om erfaringer med IPCC og tenkt - av og til høylytt - om hvordan vårt fagområde i større grad kunne bli tatt i betraktning.

Vi ser frem til at all vitenskapelig, kunstnerisk og praksisbasert forskning, innovasjon og læring som vi og mange andre kolleger har utviklet de siste årene, kan bli til et vitenskapelig gyldig og praktisk levedyktig beslutningsgrunnlag for en positiv og bærekraftig framtid, med følgende fire hovedelementer:

• Støtte gjennomføring av stedsbaserte eksperimenter i byer og lokalsamfunn gjennom kunstneriske, kulturelle, kreative, samfunnsvitenskapelige, økonomiske og tekniske metoder for aktivt å bygge kapasitet blant lokale innbyggere og fagfolk.
• Dokumentere og validere metoder og casestudier, på tvers av perspektivene nevnt i forrige punkt.
• Samarbeide med eksperter på læring slik at kunnskapen kan nå og videreutvikles sammen med flere aktører.
• Bidra til utviklingen av retningslinjer og standarder på tvers av sektorer og på ulike styringsnivåer, basert på denne kunnskapen.

På denne måten håper vi å fortsette å bidra til at klimaomstillingen i byer og lokalsamfunn kan skje basert på forskningsbasert kunnskap, og med dedikerte aktiviteter for å skape langsiktig engasjement fra et bredt spekter av samfunnsgrupper, spesielt aktører som tidligere har vært underrepresentert i klimatiltak.

NTNU Bærekraft er ikke bare et fellesskap. Vi er en drivkraft for grønn omstilling, i skjæringspunktet mellom forskning og samfunnsansvar.

Takk til Helge, Anders, Edgar, Tomas, Stig og hele NTNU Bærekraft for viktig læring. Vi håper å kunne samarbeide også i fremtiden!

Og takk til Ingfrid Lyngstad, Han Vandevyvere, Markus Schwai, Steffen Wellinger, Pasi Aalto, Arild Gustavsen, Eli Støa, Marianne Skjulhaug og Lise Linge for å ha bidratt til festskriftet.