NTVA ble opprettet 9. september 1955. Mye har skjedd i løpet av de sytti årene etter opprettelsen som påvirker samfunnet generelt, men også forutsetningene for å drifte et teknisk vitenskapsakademi. Medlemmene og akademiets formål står sentralt. Tilgangen på kapital og lokaler er i tillegg nødvendige betingelser.[1]
Denne artikkelen utgjør kapittel 15 i boken «Natur og teknologi». Artikkelen uttrykker forfatternes mening.
Norges Tekniske Vitenskapsakademi ble etablert 9. september 1955 og har sitt hovedsete på Lerchendal gård i Trondheim.
17 november 1955 var det klart for det første møtet i det nystartede akademiet. 33 av de ca. 60 som hadde akseptert medlemskap var til stede. Første punkt på programmet var «Indre anliggender». Det ble valgt et kvalifikasjonsutvalg for vurdering av nye medlemmer med prof. A. Watzinger som formann.«Professor Th. Vogt nevnte at han anså det naturlig at det nye akademi etter hvert kom fram til en ordning hvoretter SINTEF kunne være akademiets utførende forskningsorgan».
Vogt mente videre at det var viktig at det nye akademiet hadde et begrenset medlemstall, «først og fremst for å bli anerkjent som vitenskapelig akademi på linje med de øvrige nordiske». Her er det utvilsomt at Vogt hadde IVA (1919) og det danske ATV (Akademiet for de Tekniske Videnskaber, stiftet 1937), i tankene. Kveldens fordrag ble gitt av 43 år gamle professor S. G. Terjesen: «Ekstraksjonshastighet, adsorpsjon og fasegrensespenning – Et aktuelt problemområde innen kjemiteknikken». NTVAs første faglige foredrag.[2]
Det påfølgende desember-møtet var også det første årsmøte i akademiet og det første med valg av styre. Til leder ble valgt professor Inge M. Lyse (som også hadde fungert i interimsperioden), til nestformann professor Harald Wergeland og til sekretær Karl Stenstadvold (direktør i SINTEF). Professor Watzinger, som ledet kvalifiseringsutvalget, understreket betydningen av at man i det reviderte reglementet begrenset medlemstallet og kanskje også delte medlemmene i faggrupper slik at «det nye akademi i formen kan holde seg så nær opp til de eldre akademiene som mulig». Han understreket også «betydningen av at det snarest opptas flere medlemmer utenom Høgskole-kretsen, for at akademiet med full rett kan forsvare sin karakter av landsomfattende organ».[3] Dermed var NTVA i ordinær drift med et ambisiøst mål og en ganske klar selvforståelse.
Denne selvforståelsen ble offentlig proklamert i Teknisk Ukeblad, 26. januar 1956, i en melding fra akademiet. Som bakgrunn legges det vekt på at «de tekniske vitenskaper og den tekniske forskningen er overalt, og også i vårt land, inne i en sterk ekspansjonsperiode.» Det vises videre til både opprettelsen av NTNF og «en lang rekke nye forskningsinstitutter av offentlig eller industriell karakter». Med den økende spesialisering som forskningen driver fram øker behovet for «et faglig forum hvor teknisk-vitenskapelige arbeider kan fremlegges og diskuteres» og kontakter knyttes.
Videre vises det til hvordan de øvrige vitenskapsgrener for lengst har etablert slike fora (DKNVS og DNVA) og hvordan de tekniske vitenskaper i våre naboland har etablert IVA og ATV. Noe slikt har manglet i Norge. Det blir påpekt at det vitenskapelige personalet ved NTH «og omkringliggende forskningsinstitutter» i særlig grad har følt dette savnet og derfor tatt initiativet til å etablere et slikt akademi. «Man antar imidlertid at et tilsvarende behov er til stede også ved de øvrige tekniske forskningssentre i Norge, og akademiets statutter forutsetter derfor dannelsen av egne grupper også andre steder i landet». Meldingen er undertegnet Inge Lyse som formann og K. Stenstadvold som sekretær.[4]
Kunngjøringen over var ikke den første offentliggjøring av NTVA. Allerede fredag 2. desember 1955 kunne Norges Handels- og Sjøfartstidende melde at NTVA var dannet. Det var ikke store notisen, men i første avsnitt ble det understreket at det var «forutsetningen at akademiet skal være landsomfattende og at det kan dannes grupper også i de andre tekniske forskningssenter i Norge». Aftenposten hadde også en liten notis om det samme dagen før og igjen med understrekingen at akademiet skulle dekke hele Norge.
Mer interessant var en litt lengre omtale i Trondheimsavisen Nidaros 1. desember 1955. Avisen hadde åpenbart tatt seg tid til å intervjue sekretær Stenstadvold i anledning oppstarten. Under overskriften «Vitenskapsselskapet får en teknisk avlegger» skriver de om stiftelsen og om ambisjonen om å bli landsdekkende. Som lokalavis hadde de nok fulgt kontroversene rundt en mulig endring av DKNVS. Nå skrev de at «Vitenskapsakademiet er utgått fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, men skyldes ikke noe brudd fra teknikkens menn mot det ærverdige gamle forum. Stenstadvold understreker dette og hevder at når det nye akademi er dannet, er det fordi Det Kongelige ikke kan ta seg av det tekniske i så sterk grad som ønskelig kunne være. Men dette skulle ikke bety noen svekkelse av Det Kongelige Norske.» Stenstadvold ønsket ikke å tråkke Trondhjemsborgerne på tærne.
Årsmøtet i 1956 ble referert i avisa Nidaros på en ganske uhøytidelig måte. Det var muntre ansikter og til og med gjenvalget av presidenten foregikk ved håndklapp. Sammenliknet med de stive og høytidelige formene i DKNVS var dette noe ganske annet og ganske «ungdommelig». Men det unge akademiet hadde begynt å vokse: de tre første publikasjoner var levert til trykking og akademiet hadde mottatt sine første fondsmidler, kr. 10 000 gitt av Kværner Brug. Under den påfølgende fest på Britannia kunne Stenstadvold gi den glade «melding at generaldirektør J. Holm hadde skjenket 5000 kroner til samme formål».[5] Julianus Holm var direktør på Norsk Staaltaugfabrik i Trondheim.
Disse to bevilgningene på til sammen 15 000 kroner var grunnlaget for det som ble NTVAs fond. På årsmøtet 22. november 1956 kunne Stenstadvold som sekretær meddele at statuttene for fondet nå tilfredsstilte Finansdepartementets krav for skattefrihet for bidragsytere og på kvelden samme dag kom altså direktør Holms bidrag som tillegg til Kværners.
NTVAs fond fikk godkjent sine statutter. Her het det i §1 at fondet er en egen stiftelse og at midlene skal brukes til «Vitenskapelig forskning og virksomhet, herunder avholdelse av kurs, kollokvier, symposier og utgivelse av publikasjoner».[6]
NTVAs første møte utenfor Trondheim ble holdt i Oslo 25 mars 1957 i lokalene til Det Norske Vitenskapsakademi i Drammensveien. I et brev til medlemmene i Trondheim oppfordret generalsekretæren (igjen Stenstadvold) flest mulig til å tilpasse sine reiser slik at de kunne møte i Vitenskapsakademiet.[7] Videre ble det sendt innbydelser til en rekke potensielle medlemmer: hele forskningsrådet (trolig NTNF); NTHs samarbeidskomite, Den Norske Ingeniørforening, Polyteknisk Forening og en rekke enkeltstående personer. Det var 27 medlemmer og 16 innbudte som fikk høre direktør, Dr.ing M.Ø. Sem snakke om «Planlegging av forskning». Under eventuelt fikk forslaget om å avholde ett møte pr. semester i Oslo stor tilslutning. Etterpå var det «selskapelig samvær med snitter, øl og kaffe i selskapslokalene».[8]
Figur 1. Yngvar Lund mottok i 2008 NTVAs Ærespris for sin insats i utvikling av Internett (foto: Hein Johnson).
Sommeren 1957, nær to år etter oppstarten, var NTVA vel etablert og den nasjonale forpliktelsen anerkjent. NTVAs fond var fortsatt slunkent, men under oppbygging. Som møtelokaler benyttet akademiet DKNVS sine møtelokaler i Museet (bl.a. i Knutzon salen) i Trondheim og DNVAs lokaler i Drammensveien i Oslo. Det var et akademi i vekst.
Så ble det to vitenskapsakademier i Trondheim. Det tok over 40 år fra J.H.L. Vogt tok sitt første initiativ overfor DKNVS til man i 1955 tok konsekvensen av at det ikke lot seg gjøre å skape et allmennvitenskapelig og et teknisk vitenskapsakademi innenfor DKNVS, som fortsatt har to klasser. I NTVA er maksimalt antall innenlandske medlemmer under 65 år begrenset til 350. Mange teknologer og naturvitere har hatt medlemskap i begge akademiene.
Var det virkelig nødvendig med to vitenskapsakademier med hovedsete i Trondheim? Var det fornuftig? Ville det ha vært andre og bedre løsninger? Dette er spørsmål som melder seg etter å ha studert historien bak opprettelsen av NTVA.
Når vi ser på den drastiske økningen av medlemstallene i DKNVS etter 1950, må en kunne spørre om behovet for begrensing av medlemstallet var noen god begrunnelse for å stenge ute så mange kvalifiserte teknologer. Det var teknologer fra NTH som sto i spissen for gjenreisingen av DKNVS til et vitenskapsakademi. Oversikt for Selskabets Skrifter og Forhandlinger fra 1926 til 1946 viser en overveldende majoritet av publikasjoner som tilhører teknologi og naturvitenskap.
På den annen side kan det hevdes at det aldri ville vært mulig å utvikle DKNVS til et teknisk vitenskapsakademi slik NTVA faktisk ble. Etableringen av rene tekniske akademier med sine dobbelte formål både å ta opp aktive forskere og andre som i betydelig grad «har fremmet teknikk og teknisk vitenskap», faller naturlig innen de teknologiske fag, men ville nok være langt vanskeligere å forsvare innen naturvitenskap eller humaniora. Teknologiens «vesen» så å si er jo å være nyttig for samfunnet, uansett kunnskapsgrunnlag.
Figur 2. NTVA og Chinese Academy of Engineering (CAE) inngikk I 2008 en samarbeidsavtale. Her signeres avtalen av CAEs president Xu Kuangdi (t.h.) og NTVAs president Asbjørn Rolstadås (t.v.) den 21. oktober 2008 i Beijing (foto: Gaute Tjensvoll).
Også internasjonalt er skillet mellom tekniske vitenskapsakademier og andre akademier i stor grad gjennomført, selv om Norden var tidlig ute. Da NTVA ble stiftet fantes det globalt kun tre slike akademier. Alle tre i de nordiske landene: Sverige, Finland og Danmark. Gjennom de senere årene har det blitt etablert tekniske vitenskapsakademier i stadig flere land. Det er nå minst 40 slike akademier. Samarbeidsorganer for disse er opprettet globalt så vel som regionalt i Europa:
Nedenforstående liste med publikasjoner viser hva NTVA har tilbudt sine medlemmerover flere år. Så kan man spørre: hva mer gir medlemskapet? I første rekke tilbyr det en møteplass for likesinnede. En av akademiets viktigste funksjoner er å formidle kunnskap til kolleger og til allmenheten. Det er kunnskap som er «limet» i akademiet. Man går på møtene primært for å bli opplyst. Eksperter formidler nytt fra forskningsfronten. Rapporter, proceedings og bøker er også viktige i kunnskapsformidlingen. Nye medlemmer bør oppfordres til å holde foredrag om sitt fagfelt på et medlemsmøte i akademiet.
Men akademiet er også en sosial møteplass. Når det i forbindelse med medlemsmøtene serveres middag med etterfølgende kaffe i hyggelige lokaler, slik det er på Lerchendal gård i Trondheim og i Det Norske Videnskaps-Akademiets lokaler i Drammensveien, skaper det en ramme som innbyr til nye kontakter. Slik kontakt er nødvendig for å bygge akademiets organisasjon, for eksempel i forbindelse med valg til verv.
Akademiet er også en form for anerkjennelse og gjensidig støtte i arbeidet. Det bør være en ære å bli opptatt og med det en anerkjennelse for hva man har gjort. Men i det ligger også en forpliktelse til å delta, og i den grad tiden strekker til, delta på møter hvor i landet de måtte være. Et akademi kan aldri bli mer attraktivt enn det medlemmene gjør det til gjennom faglige bidrag og deltakelse på møter.
NTVAs rapporter og skrifter er kanskje det mest konkrete tilbudet til NTVAs medlemmer. Noen av prosjektene og tilhørende rapporter kan knyttes til de ovenstående internasjonale akademiorganisasjonene:
Denne artikkelen bygger i hovedsak på følgende: Moe, J. (2005): «Historien bak etableringen av Norges Tekniske Vitenskapsakademi» i NTVA Teknologi og samfunn Trondheim 2005.Børresen, A.K. (2011): Bergtatt, Trondheim. 2011. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012121805062}}. Andersen, H. W. et al (2009): Æmula Lauri. The Royal Norwegian Society of Science and Letters 1760-2010.Science History Publications. Sagamore Beach (USA) 2009. Brandt, T. og Nordal, O.: Turbulens og Tankekraft Historien om NTNU, Oslo 2010. Brandt, Thomas; Ingulstad, Mats; Larsen, Eirinn; Mangset, Marte; Schwach, Vera (2019). Avhengig av forskning: De norske forskningsrådenes historie. Fagbokforlaget. IVAs jubileumshistorie:
[1] Referat fra møtet i NTVA 17/11 1955 merket KS/KT/26/11 -55.
[2] Referat fra møtet i NTVA 17/11 1955 merket KS/KT/26/11 -55.
[3] Referat fra møtet 15/12 1955 merket KS/ER/16.12.1955
[4] Teknisk Ukeblad 26 januar 1956
[5] Nidaros 23/11 1956
[6] Brev til medlemmene 21/1 1957 mrk 73a/57
[7] Brev til medlemmene 4/3 1957 RR/ÅW/4/3-57
[8] Referat 28/3 1957 undertegnet Roar Rose, sekretær. RR/ÅW/30/43-57.
I artikkelen hevder forfatterne at vitenskapsakademiene, til tross for konkurranse fra sosiale...
Denne artikkelen beskriver hvordan professor Johan Herman Lie Vogt i 1912 foreslo at Det Kongelige...
Det er ingen kommentarer her enda.
Du må logge inn for å kommentere.