Bærekraftig samfunnsutvikling ved NTNU

Historikk

Jeg vil i dette essayet trekke fram historikk og noen glimt fra min befatning med bærekraftområdet på NTNU gjennom de siste 10 årene. Bærekraftig Samfunnsutvikling (BS) var ett av fire overgripende tematisk institusjonelle satsinger (OTIS) ved NTNU for perioden 2014-2023. De andre var havrom, helse og energi, og de betegnes ofte som tematiskestrategiske områder (TSO). Arbeidsgruppen bestod av Kathrine Skretting (HF), Bjørn Hafskjold (NT), Tore I Haugen (AB), Hans Jørgen Roven (IVT), John Krogstie (IME), Gunnar Austrheim (VM), Dag Kittang (AB), Helge Brattebø (IVT), og Ragnar Torvik (SVT).

Arbeidsgruppens la frem to hovedmål: Satsningen skal utvikle bærekraft som forskningsfelt og ha en konkret og praktisk innretting. De to hovedmålene skulle være likestilte, og to forhold var viktige for å lykkes; bli bedre internt til å utnytte tverrfagligheten ved NTNU, og være i aktiv dialog med eksterne og sentrale nettverk/aktører innenfor politikk og næringsliv når kunnskap skal omsettes i praksis. Basert på en foreløpig skisse sendte daværende rektor Torbjørn Digernes et bestillingsnotat med overskriften Nytt tematisk satsningsområde med hovedfokus på «Bærekraft»? Spørsmålet var om bærekraft skulle innpasses i de andre tre satsningene, Havrom, Helse og Energi, eller videreutvikles som et eget TSO. Våren 2013 ble det bestemt at TSO BS skulle bli et eget satsingsområde.

Oppstart av satsningene

Jeg var så utrolig glad når jeg fikk stilling som leder for satsningen fra august 2014. En ledergruppe som representerte alle fakultetene ble nedsatt, da det var viktig å få en solid forankring i hele NTNU.

I oppslaget i Sunnmørsposten 27.06.2014 stod det:

Ålesunder blir ny forskningsleder for NTNUs nysatsing

Professor Annik Magerholm Fet skal lede satsingen Bærekraftig Samfunnsutvikling.NTNU har satt fokus på fire nye strategiske forskningsområder for de neste 10 årene. Disse satsningene tar utgangspunkt i NTNUs tverrfaglige miljø rundt teknologi, naturvitenskap og samfunnsfag.

Kan du forklare hva satsingen innebærer?

– Det er meislet ut fire hovedområder. Det ene er at man skal bidra til å skape rammevilkår for næringslivet, slik at det blir lønnsomt å velge bærekraftige løsninger. Det kan dreie seg om skatteordninger, offentlige innkjøp eller byutvikling, sier Magerholm Fet.

Det skal forskes på hele livsløpet til produkter og hvilke miljømessige og økonomiske konsekvenser valg av materialer og løsninger vil gi. Satsningen innen bærekraft skal samarbeide med de andre områdene innen havromsteknologi og energiløsninger.

Hvordan fungerer dette i praksis?

– I byggesektoren har for eksempel nye standarder for nullutslipps-bygg blitt retningsgivende, i fremtiden ser en for seg plusshus som genererer egen energi slik at du for eksempel kan lade el-bilen på energi som er skapt i huset. Ved hjelp av nye analyseverktøy skal vi enkelt kunne se hvordan vårt forbruksmønster og levestil kan bidra til lavere klimagassutslipp. Dette er eksempel på bærekraftig tenking, sier Magerholm Fet.

Viktig for NTNUs samfunnsbidrag

Også rektor ved NTNU, Gunnar Bovim, ser fram til prosjektstart. – Jeg er glad for at disse lederne nå er på plass. Dette vil føre til ny og større fart på områder som er viktige for NTNUs samfunnsbidrag. Jeg ønsker de alle velkommen, og ser frem til et godt og nært samarbeid, sier rektor Gunnar Bovim i en pressemelding. De to andre nye lederne er Ingrid Schjølberg, som skal lede satsingen Havromsvitenskap – og teknologi, og Olav Bjarte Fosso, som skal lede satsingen Energi. Lederen for den siste satsingen, Helse og velferdsteknologi, blir trolig ansatt over sommeren.

Spissede forskningsområder

Visjonen for satsningen var Kunnskap for endring. De faglige spissingene omfattet institusjonelle rammebetingelser, bærekraftig by- og regionsutvikling, biologisk mangfold og økosystemer og miljø – og bærekraftsanalyser. I tillegg til dette var det fire tverrgående satsninger som omfattet IKT som muliggjørende teknologi, etiske perspektiver, bærekraftig design og forretningsmodeller og forvaltning og bruk av landarealer (se Fig 1.)

Figur 1. TSO Bærekraft hadde fire faglige spissinger SO1-SO4. I tillegg til de fire spissområdene ble det etablert fire tversgående tema TO1-TO4 som skal bidra til å få operasjonalisert og implementert forskningsresultatene fra SO1-SO4.

Pilotprosjekter

Ved oppstarten av TSO Bærekraft i 2014 ble noen pilotprosjekter startet, der hensikten var å arbeide med tema som involverte forskere på tvers av fagmiljøer ved NTNU, samt å posisjonere seg i forhold til forskningsprogrammer nasjonalt og internasjonalt, og til å bidra til å løfte frem nye spissområder ved NTNU. Pilot 1 hadde som mål å teste og videreutvikle indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling gjennom etablering av laboratorier i Trøndelag, Sunnmøre, Kina og Afrika. Pilot 2 fokuserte på å etablere et nasjonalt senter for verdiskapning og bærekraftige forretningsmodeller for å inspirere til det grønne skiftet i norsk næringsliv. Pilot 3 hadde som mål å etablere et eget senter på innovativ forskning på biomangfold og økosystemer – og resulterte i etableringen av CEBES – Centre for Biodiversity and Ecosystem Services. Pilot 4 hadde som mål å identifisere utfordringer og muligheter innen teknologi, etiske dilemma og samfunnspørsmål. Programmet Ansvarlig forskning i Norge (AFINO) ble etablert her og skal avsluttes i 2024.

Ny strategi våren 2017

Parallelt med oppstarten av TSOene, startet også fusjonsprosessen ved NTNU som resulterte i at Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik ble en del av NTNU.

I januar 2017 gikk jeg inn i stilling som viserektor ved NTNU i Ålesund, og professor Helge Brattebø ble tilsatt som direktør for TSO Bærekraft. Dette ble en god anledning til å vurdere organiseringen av programmet der de to nye NTNU-campusene skulle integreres i arbeidet. I april 2017 ble en ny modell for organiseringen av TSOen  vedtatt. Rundt Programledelsen ble det etablert kjernegrupper som igjen hadde en rekke prosjekter og aktiviteter. Denne prosessen inkluderte møter med forskningsdekanen ved hvert fakultet, for å presentere og få tilbakemelding på den nye strategien for programmet og hva som kunne være kandidatkjerner og tilknyttede partnere. Videre ble det holdt en workshop med NTNU Gjøvik i februar, og en med NTNU Ålesund i mai samme år.

Fire hovedområder for forskning ble identifisert, og disse har vært de samme i den resterende tiden til utgangen av 2023:

Bevaring av biologisk mangfold og forvaltning av økosystemtjenester

Transformasjoner mot en sirkulær økonomi og bærekraftige produksjons- og forbrukssystemer

Bekjempelse av klimaendringer

Transformasjoner mot smarte bærekraftige byer og bygget miljø

For å sikre strategisk tverrfaglig samarbeid, har hvert av disse hovedområdene kombinert forskning på innovative løsninger og teknologier, på modellering, analyse og miljøkonsekvensvurdering, og på atferd og styring for å realisere forbedringspotensialer.

NTNU Sustainability science conference 2017

Jeg fortsatte arbeidet i TSO Bærekraft som ansvarlig for NTNU Sustainability Science Conference inntil denne var gjennomført 18.-20.oktober 2017. Konferansen var en plattform for å diskutere den nyeste forskningen og strategier for bærekraftig beslutningstaking. Temaet - Transition to Sustainable Systems - ble valgt for å synliggjøre viktigheten av å finne måter å iverksette bærekraftstrategier på. Konferansen samlet over 300 deltagere fra inn- og utland.

I forbindelse med konferansen delte Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ut Gunnerusprisen i bærekrafts-vitenskap. Prisen er på 1 mill NOK, en medalje og et diplom.

Professor Carl Folke fikk prisen i 2017 for sin banebrytende forskning innen bærekraft med fokus på menneske-miljø-relasjoner og mennesker som deler av biosfæren. Han er vitenskapelig leder for Stockholm Resilience Centre, som han også var med på å grunnlegge. I tillegg er han direktør for det verdensledende Beijer Institutt for økologisk økonomi. Folke er medlem av det prestisjetunge Royal Swedish Academy of Sciences, og han er blant verdens mest siterte forskere med en h-indeks på 110, hvor en poengsum på 60 ofte anses å være forbeholdt virkelig unike forskere.

Styrking av TSO Bærekraft ved NTNU i Ålesund

Som viserektor ble min rolle å introdusere TSO Bærekraft ved NTNU i Ålesund. «Bærekraftsdagen» ble etablert som en årlig konferansedag der TSO-ledelsen i Trondheim og internasjonale eksperter ble invitert. I 2019 ble avtalen om Universitetskommune signert mellom NTNU og Ålesund kommune, og som en del av dette ble piloten «Smarte bærekraftige samfunn» etablert. Dette utviklet seg videre gjennom en rekke prosjekter. Ett av de er prosjektet Smart Sirkulær by (2018-2019) som hadde som mål å bidra til å utvikle framtidige løsninger som bygger på smarte sirkulære modeller. Dette betyr blant annet å utvikle nye og gode løsninger for best mulig utnyttelse av ressurser. Dette hadde videre tre delprosjekt:

1. Målbilde avfall 2030 med en framskriving av regionale avfallsscenarier
2. Digitale modeller for analyse, simulering og optimalisering av smarte sirkulære løsninger
3. Kompetansebygging med veikart for implementering

Erfaringene fra disse prosjektene utløste nye samarbeidsprosjekt finansiert gjennom fylkets klimasatsprogram, og omhandlet ettersorteringsanlegg for avfall i Ålesundsregionen og sirkulære anskaffelser på Sunnmøre. Prosjektene har gitt partnerne økt oversikt over avfallsstrømmer i regionen, økt kompetanse om ulike løsninger for materialgjenvinning og sirkulære kretsløp, og økt innsikt i hvordan bruke smart teknologi.

Finansieringen har vært sikret gjennom Byen som Regional Motor, et program i regi av Møre og Romsdal fylkeskommune, og NTNU har vært i førersetet med partnere som Ålesund kommune, Tafjord Kraftvarme og ÅRIM – Ålesundsregionens Interkommunale Miljøselskap.

Ålesund kommune etablerte United Future Lab Norway i Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK) ved Campus Ålesund. Universitetskommunesamarbeidet ble da innlemmet som en prosjektportefølje ved laben og utviklet seg videre i flere retninger.

Som en del av Offshore Simulator Center (OSC) og datterbedriften Augment City, er det utviklet flere prosjekt i tett samarbeid med NTNU. Her kan nevnes Smart Plan-prosjektet der kommunene Ålesund, Bærum og Bodø er aktive partnere. I dag kan det ta mange måneder å analysere energiforbruket i et stort bygg. NTNU har hjulpet OSC med å lage algoritmer som ut ifra gitte opplysninger om bygg og strømforbruk gir gode simuleringsmodeller. I stedet for å beregne forbruket for ett og ett bygg kan OSC simulere energiforbruket for en hel by og bidra til effektive løsninger.

EU-prosjektet – COLLECTiEF (Collective Intelligence for Energy Flexibility) ledes fra NTNU i Ålesund, og gjennom dette prosjektet forskes det nå på en pakkeløsning som skal stå klar for kommersialisering når prosjektperioden er over i juni 2025. Både maskinvare og programvare er utviklet ved NTNU i Ålesund. Dette er et fleksibelt, komplett smartsystem i et nettverk av sensorer og løsninger som forsyner, registrerer og balanserer energi i gamle bygninger, og som også er fleksibel i forhold til ytre forhold som klimaendringer der ekstremvær stadig vekk blir kraftigere og kommer hyppigere. Systemet er i stand til å ta hensyn til individuelle behov for temperatur, det kan unngå energisløsing og sende overskuddsenergi ut igjen på nettet.

Et av de store internasjonale prosjektene er prosjektet Re-Value. Dette er finansiert under Horizon Europe og har en totalramme på 120 millioner kroner fordelt på 26 partnere. Prosjektet ledes av NTNU i Trondheim og startet januar 2023. Her er målet å demonstrere hvordan en kan oppnå klimanøytralitet og få en bærekraftig utvikling i såkalte «waterfront cities» – byer som grenser mot sjø- og elveområder. Ledende byer i prosjektet er Ålesund, Bruges, Burgas og Rimini, mens Cascais, Constanta, Izmir, Pisek og Rijeka er replikabyer, som skal lære av pionerbyene som går foran.

– Dette designet er interessant da man har noen foregangsbyer som er klare for å teste og utvikle nye verktøy og metoder, som andre byer kan lære av og etter hvert selv ta i bruk. Det er viktig å sikre at kunnskap og erfaringer overføres mellom organisasjoner og land når vi jobber for bærekraftig omstilling, sier Dina Aspen.

Dina Aspen har vært med i bærekraftsatsningen ved NTNU på flere nivåer; først som masterstudent ved industriell økologi, videre som forsker ved institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) i forskergruppen Miljøledelse, så som stipendiat ved IØT under veiledning av Annik Magerholm Fet, først i Trondheim, men senere med arbeidssted NTNU i Ålesund. I perioden over 15 år har hun bidratt med utvikling av en rekke prosjekter på tvers av fagmiljøer. Hun er nå førsteamanuensis ved institutt for internasjonal forretningsdrift ved NTNU i Ålesund.

I Ålesund er spørsmålet om mobilitet ekstra vanskelig der svært mange er avhengige av privatbil. «Seabus» er en spin-off fra Trondheimsmiljøet som i dag jobber med autonome ferjer. Prosjekter med å teste ut og utvikle autonome løsninger i havner er i gang også i Ålesund. Flere andre prosjekter er beskrevet i heftet «Med hjerte for Campus Ålesund», et hefte som ble gitt alle ansatte i desember 2022, og som oppsummerer utviklingen de første 6 årene for NTNU i Ålesund.

Et annet område jeg har fulgt opp i rollen som professor innen bærekraft, er videreutviklingen av TO3 Bærekraftig Design og Forretningsmodeller. NTNU i Ålesund markedsfører seg som Norges mest næringsnære campus, og det betyr også at vi satser på bærekraftige løsninger i tråd med næringslivets behov. Som en del av strukturen vist i Figur 2 er forskergruppen Business Transition to Sustainable Development (BTSD) blitt en kjernepartner en del av området B: Transformasjoner mot en sirkulær økonomi og bærekraftige produksjons- og forbrukssystemer. BTSD er forankret ved Institutt for internasjonal Forretningsdrift (IIF), men har også forgreninger til andre institutter ved NTNU og ikke minst tett til næringslivet.

Der er per november 2023, 18 professorer/forskere knyttet til forskergruppen BTSD, derav 6 stipendiater som er finansiert gjennom ulike programmer, både gjennom forskningsrådet og gjennom nærings-phd-programmer. Det er en rekke forskningsprosjekter knyttet til denne forskergruppen.

Effekten av TSO Bærekraft for Møre og Romsdal

Ved at NTNU nå er etablert i Ålesund, har også gitt ringvirkninger i hele Møre og Romsdal fylke. Forskergruppen BTSD har bidratt til at fylket har delfinansiert pilotprosjektet Business HUB for Sustainability (BH4S), se www.bh4s.no. Dette ble etablert som et digitalt verktøy for å nå ut til næringslivsaktørene under Covid-pandemien. Dette førte videre til at Møre og Romsdal fylke i ettertid har etablert og finansiert programmet «Sirkulære systemer for et bærekraftig Møre og Romsdal». I dette ligger også finansiering av 6 stipendiatstillinger til ulike forskningsinstitusjoner med mål å øke konkurransekraften til næringslivet i regionen. Dette programmet startet i 2023 og skal gå frem til juni 2027, og har som mål å utvikle samarbeid på tvers av FoU-miljøer og næringer, og bygge kompetanse på sirkularitet på flere systemnivåer.

Avsluttende refleksjoner

Programmet som opprinnelig ble satt opp for TSO Bærekraft er basert på et bredt samarbeid ved NTNU over mange år. Helt siden tidlig på 90-tallet har det vært søkelys på bærekraft i flere fagmiljøer, spesielt har aktiviteter gjennom program for industriell økologi satt sitt preg på denne utviklingen. Mitt samarbeid startet mens jeg var høgskolelektor ved Høgskolen i Ålesund på 90-tallet, og ble kjent med Helge Brattebø og andre pionerer ved NTNU. Jeg hadde også Helge som biveileder i min dr.grad som handlet om system- og livsløpstenkning i den maritime sektoren, herunder både i verfts- og rederibransjen. Fra 1999 var jeg professor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT), og bygde opp et sterkt forskermiljø rundt overskriften Miljøledelse i bred forstand med alt som hører til av miljøregnskap, livsløpsanalyser, indikatorer, rapportering og mye annet som er i randsonen. Mitt arbeid har gjennom all min forskning vært nært knyttet mot bruk i næringslivet. Det samme har vært situasjonen for mine stipendiater. TSO Bærekraft har vært en viktig medhjelper, men jeg har gjennom min rolle også bidratt til at bærekraft ble et begrep for næringslivet.

Som en oppsummering fra en lang karriere ved NTNU så har jeg sammen med mine stipendiater samlet en del av våre bidrag til bærekraftsforskningen i boken Business Transitions: A Path to Sustainability: The CapSEM Model | SpringerLink . Boken har fire deler; del 1 om utfordringer og muligheter, del 2 om verktøykassen, del 3 om implementering i ulike næringssektorer, og del 4 om veien videre. Jeg håper derfor at mine erfaringer fra arbeidet i TSO Bærekraft blir til nytte for både forskere og brukere i fremtiden. Takk til alle som jeg har fått anledning til å samarbeide med ved NTNU gjennom arbeidet med bærekraft.

NTNUs Bærekraftstrær ved Campus Gløshaugen og Campus Ålesund. Disse skal symbolisere veksten av bærekraft for fremtiden.

Planting av Bærekraftstreet Campus Gløshaugen. Studenter i gruppen FYSS – Forum for Young Scholars in Sustainability.Treet ble plantet av Paritosh Despande på verdens miljødag 5.juni 2015.

Planting av Bærekrafts-treet Campus Ålesund, Vidar Helgesen, miljø- og klimaminister, og Jim Andre Gjerde, leder av studentparlamentet NTNU i Ålesund.

Treet ble plantet på immatrikuleringsdagen 17.august 2017.