Du kan kjøpe papirversjon av den nye boken i vår nettbutikk ved å dekke kostnaden med å sende i posten. Kapitlene er også tilgjengelig for gratis nedlasting under.

Det Nye Digitale Norge

Kr 150,–

(Boken er gratis. Betaling dekker direkte portokostnader)

Boken Det nye digitale Norge er en artikkelsamling som gir en oversikt over hvordan digitalisering tas i bruk i ulike deler av norsk nærings- og samfunnsliv. Forfatterne er ledende fagpersoner og ledere fra kunnskapssektoren, næringsliv og offentlig forvaltning. Artiklene beskriver hvordan ulike samfunnsområdene trolig vil påvirkes av teknologiske endringskrefter.


Kapittel 1: Det nye digitale Norge

Mens det tok 65 år fra det første flyet lettet til flyselskapene fløy 50 millioner passasjerer, brukte Pokémon Go1 19 dager på å nå 50 millioner brukere. Mye tyder på at den neste ultrasmarte ideen vil være jorda rundt på noen få dager, kanskje timer.

Arne Krokan, Per Morten Schiefloe, Asbjørn Rolstadås, Gunnar Sand og Lars Thomas Dyrhaug

Kapittel 2: Smartere byer – smartere liv

Under merkelappen «smart» inntar ny teknologi byene våre og lover å løse vår tids urbane utfordringer. Men på hvilke måter vil teknologien endre hvordan vi bor og lever, og hvilket potensial har «smarte» løsninger?

Håvard Haarstad og Marikken W. Wathne

Kapittel 3: Operasjonene som forsvant

Sykdommer i hjertet er den viktigste dødsårsaken i vår del av verden. I 1970-årene kom bypassoperasjonen, hvor brystbeinet sages opp og hjertet kobles til en hjerte-lunge-maskin før operasjonen begynner. Nå har vi enklere og bedre metoder som er langt mindre belastende for pasienten. Og utviklingen fortsetter.

Erik Fosse

Kapittel 4: Velferdsteknologi i folkets helsetjeneste

Det foregår en digital revolusjon i helsevesenet. Vi bærer sensorer som registrerer atferd og gir kunnskap om helse og livsstil. Vi tar i bruk internett og smarttelefoner og laster ned informasjon og tjenester fra nettskyen. Kunstig intelligens bearbeider store datamengder til brukbare beslutningsgrunnlag for behandling, diagnose og forebygging.

Randi Eidsmo Reinertsen

Kapittel 5: Den billigste kilowatttimen

Den beste og billigste kilowattimen er den du ikke benytter. Du slipper å produsere den, og den medfører ingen utslipp eller andre miljøkonsekvenser. Redusert spesifikt energiforbruk er viktig for verdiskapingen og lønnsomheten i industrien og samfunnet.

Petter Nekså og Petter E. Røkke

Kapittel 6: Klimanøytrale bygg og nabolag

Fremtidens bygninger må være klimanøytrale. De må bygges og driftes med bruk av fornybar energi, materialene må fremstilles på en miljøvennlig måte og vi må ta vare på materialene når bygninger rives. I tillegg skal bygningene selvsagt ha et godt inneklima og bidra til gode steder med god arkitektur.

Arild Gustavsen, Inger Andresen og Terje Jacobsen

Kapittel 7: Smarte hus som solcellekraftverk

Solcelleanlegg installeres i rekordfart. Siden 2016 har solcellekraftverk stått for den største andelen av nybyggede kraftverk av noe slag, målt etter produsert effekt. Prisen har falt enormt og prisfallet ser heller ikke ut til å avta med det første. Mye tyder på at vår verden er i ferd med å bli soldrevet.

Erik Stensrud Marstein

Kapittel 8: Trenger vi banken?

Få bransjer har gjennomgått så store forandringer som finansnæringen. Mens industrien har hatt en produktivitetsvekst på 45 prosent de siste 25 år er veksten i finans på 180 prosent, ifølge Finans Norge. Endringene vil sannsynligvis bli enda større i årene som kommer, i stor grad muliggjort av teknologi.

Lasse Meholm

Kapittel 9: Uten sjåfør

Bilen har en sentral plass i hverdagen. Vi bruker den til å handle, hente og bringe barn og besøke venner. Men bilen diskuteres heftig – som arealbruker og klimautfordring. Teknologiutviklingen er enorm; om noen år vil selvkjørende biler innta trafikken, og bilen blir en forlenget del av mobiltelefonen.

Øyvind Solberg Thorsen og Karin Yrvin

Kapittel 10: Tog som tenker selv

Kan du se for deg en fremtid hvor togene kan snakke med biler og med hverandre? En fremtid hvor infrastrukturen overvåker og sørger for eget vedlikehold? Etter 200 år tar toget kontroll over skinnegangen. Fremtidens tog tenker selv.

Ragnhild Wahl

Kapittel 11: Sjøtransport

Sjøtransporten står for 90 prosent av all frakt av gods på verdensbasis. I Norge står sjøtransport for 80 prosent av godstransporten. Samtidig fylles veiene opp med store, forurensende trailere. Ny teknologi og strenge miljøkrav er drivere for at enda mer av trafikken overføres fra land til sjø.

Beate Kvamstad Lervold

Kapittel 12: Teknologi som det muliges kunst

  • Lettere fly som slipper ut mindre CO₂.
  • Elektriske, utslippsfrie fly som går på batterier.
  • Raskere fly som kanskje halverer reisetiden.
  • Ubemannede fly som fjernstyres fra bakken.

Alt dette er mulig, men luftfarten setter krav som gjør at ny teknologi tar tid og koster mer.

Espen Andersen

Kapittel 13: Digital konkurransekraft

Norsk næringsliv opererer i et høykostland. Spesialisering, høy kompetanse og produktivitet har kompensert for ulempene og skapt globalt konkurransedyktige bedrifter. Fremover kan digitalisering og automatisering skape ny vekst, men mulighetene kommer ikke av seg selv. Vi må gripe dem, slik vi bygde Industri-Norge etter krigen.

Walter Qvam

Kapittel 14: Uberørt av menneskehender

Selv om brødet og osten er de samme som i gamle dager, kan de i dag fremstilles automatisk, uten å berøres av menneskehender. Men det stopper ikke der. Digitalisering av matindustrien kan også bidra til en grønnere klode, en sunnere befolkning, og bedre matopplevelser for deg og meg.

Ingrid Måge, Einar Risvik og Jens Petter Wold

Kapittel 15: Å lytte til plantenes behov

Fremtidens landbruk vil behandle planter som enkeltindivider og gi dem nøyaktig de næringsstoffene, det vannet og den behandling de behøver. Dette vil resultere i et landbruk som ikke bare produserer sunnere og bedre mat, men som også tar vare på miljøet gjennom en drift som optimaliserer plantenes behov.

Pål Johan From, Lars Grimstad, Ingunn Burud og Nils Bjugstad

Kapittel 16: Matproduksjon og bærekraft

Oppdrett av laks og ørret anvender de samme prinsippene i dag som i næringens spede begynnelse. Det har likevel vært en betydelig utvikling. Drevet av utfordringer og nye teknologiske muligheter ser vi omrisset av ennæring med avanserte overvåkingsløsninger og helt nye anleggskonsept.

Hans Bjelland

Kapittel 17: Billigere og mer miljøvennlig

Bygg og anlegg sysselsetter 250 000 mennesker og er Norges største fastlandsnæring. Den er fragmentert, forurensende, og har hatt en negativ produktivitetsutvikling. Men noe er på gang. Digitalisering skal bidra til å halvere utslippene av klimagasser og redusere kostnadene med 25 prosent.

Anett Andreassen

Kapittel 18: Fra digitale drømmer til digital domino?

I filmen Minority Report går Tom Cruises rollefigur John Anderton gjennom et kjøpesenter. Han blir gjenkjent ved at øynene skannes. Basert på gjenkjenningen viser den digitale skjermen et glass kald Guinness: «John Anderton, you could use a Guinness right about now».

Peder Inge Furseth

Kapittel 19: Kaos og muligheter

Zoom ut! Se på mediene i et større tidsperspektiv. Da trer store endringer frem:

  • 1982: NRK-monopolet oppløses, nærradioer startes, kommersiell TV slipper til.
  • 1998: «Hmm, den nyheten i avisa har jeg jo allerede lest på internett.»
  • 2008: «Oi, nyhetene er på mobilen. Trenger ikke PC for å være på nettet.»
  • 2018: «Hei Siri, hei Alexa, hva er nyhetene?» Talerobotene svarer, vi trenger ikke lese.

Jens Barland

Kapittel 20: Gode råd blir digitale

Forbausende mange bedrifter lever av å ha kunnskap som brukes til å løse kundenes problemer. Problemløsning er vanskelig å automatisere, men digital teknologi brukes for å dele fremstillinger av problemet og for å mobilisere ressurser slik at det kan løses.

Espen Andersen

Kapittel 21: Samstyring, gjenbruk og deling

Digitalisering av offentlig sektor er like mye en organisatorisk som en teknologisk utfordring. Offentlig sektor består av et konglomerat av virksomheter som er organisert primært for å løse sektorvise oppgaver, uavhengig av koblinger til andre sektorer. Dette skaper utfordringer på mange nivåer.

Arne Krokan og Jens Nørve

Kapittel 22: Digitale læringsvaner

Utdanning står foran store endringsprosesser som iscenesettes ved hjelp av ny teknologi. Plattformer og kunstig intelligens skaper nye rammer for læring som er uavhengige av tid og sted. Det store spørsmålet er hvor lang tid det tar før sektorens politikere og ledere erkjenner konsekvensene. Hvor vil vi være om 10–20 år?

Arne Krokan