Den digitale hverdagen

Full bok

Asbjørn Rolstadås, Arne Krokan, Geir Egil Dahle Øien, Monica Rolfsen, Gunnar Sand, Henrik Syse, Lisa Marie Husby, Tor Inge Waag (red)

Forord

Torbjørn Digernes

Kapittel 1: Menneske 3.0

Vi som har skrevet dette kapittelet, har alle vokst opp i det norske industrisamfunnet, et samfunn preget av vekst, oljeeventyret og endringer av mange slag. Frem til midten av 1800-tallet, da industrialiseringen av Norge skjøt fart, opplevde folk relativt små endringer fra én generasjon til den neste. De fleste kunne forvente å leve et liv som lignet på sine foreldres og besteforeldres. Men ut over 1800-tallet ble mye endret.

Arne Krokan, Geir Egil Dahle Øien, Monica Rolfsen, Asbjørn Rolstadås, Gunnar Sand, Henrik Syse, Lisa Marie Husby og Tor Inge Waag

Kapittel 2: Hvis skolen ikke fantes

Asimov beskriver hvordan disse barna i 2155 hadde lært maskinkode allerede som seksåringer slik at de kunne kommunisere med «læreren». Og han beskriver tanken om at læreren kunne være en mann, og at de hadde egne hus der barna gikk for å lære, som fullstendig utopisk. En mann – et menneske – er vel ikke smart nok til å være lærer?

Arne Krokan og Henrik Syse

Kapittel 3: Barna fra Bahnhof Zoom

Har skjerm og nett blitt vår tids narkotika? Foreldregenerasjonens frykt for maskinene ligner i hvert fall den redselen som motiverte 80-tallets skrekkbaserte opplysningskampanjer om rusmisbruk. Men ungdom trenger voksne som tror på en god fremtid for dem, også når fremtiden virker skremmende.

Peder Kjøs

Kapittel 4: Fremtidsscenarioer fra generasjon Z

Generasjon Z (født mellom 1997 og 2012) er den første generasjonen som har hatt tilgang til internett og brukt digitale verktøy hele sitt liv. Hvordan vil verden se ut i 2031 hvis vi spør dem? Deres fremtidsscenarioer er ikke bare fylt med optimisme og spenning over hva fremtiden vil bringe. Elevene stiller også spørsmål ved hvor positiv den teknologiske utviklingen egentlig er, og kommer til å være, for oss mennesker.

Lisa Marie Husby

Kapittel 5: Når livet blir heldigitalt

12. mars 2020 ble barnehager, skoler og universiteter stengt ned. Kultur- og idrettsarrangementer bleforbudt. Norge opplevde de mest inngripende tiltak siden krigen, og nedstengningen forårsaket en dramatisk inngripen i unge voksnes liv. Mange forteller om lavere velvære, psykisk og fysisk. Samtidig har sosial støtte på nett vært viktig som kompensasjon for fysiske møteplasser. Digitaliseringen av samfunnet har akselerert under pandemien.

Petter Bae Brandtzæg

Kapittel 6: Men ikke i offentlig sektor

Sverige og Norge ligger langt fremme på digitalisering. De nordiske landene har en velutviklet infrastruktur, et høyt nivå av digital kompetanse og høy innovasjonskapasitet. Dette, sammen med en åpen kultur, små forskjeller, høy tillit til det offentlige og et inkluderende syn på mennesker, gjør at vi har potensial til å være ledende også fremover. Resultatene er ikke like imponerende for digitalisering i offentlig sektor, verken i Sverige eller Norge. Her havner Sverige på bunnen av OECDs rangering fra 2019

Jan Gulliksen og John Krogstie

Kapittel 7: Stordata i hverdagen

Stadig mer av hverdagen vår og omgivelsene rundt oss er koblet på internett, og vi legger fra oss mengder med digitale spor. Til sammen blir disse digitale sporene til stordata som kan brukes til å skape nye verktøy, tjenester og offentlige goder. Stordata er et komplekst fenomen som bringer med seg både muligheter og utfordringer for samfunnet vårt, og som spås å endre måten vi lever, jobber og tenker på.

Hedvig Tønnesen, Lisa Reutter og Melanie Magin

Kapittel 8: Hva skal vi med kontoret?

Aldri før i moderne tid har så mange mennesker jobbet hjemmefra. Pandemien tømte kontorbyggene. Kjøkkenet i de tusen hjem ble omgjort til kontor og møterom. Det formelle kontorantrekket ble byttet ut med treningsdress. Og rushtrafikken forsvant over natten. Hvordan gikk det? Stoppet Norge opp? Nei, i forbausende stor grad fortsatte det meste som før. Elever og studenter fikk undervisning, de som hadde kjøpt ny bolig fikk lån, og Storting og regjering styrte oss alle gjennom pandemien.

Jon Iden og Dan-Richard Knudsen

Kapittel 9: Et digitalt klasseskille?

Fremtidens digitale hverdag forutsetter en grunnmur hvor alle har tilgang til bredbånd og mobil. En slik grunnmur kjennetegnes ved dekning til alle, god kapasitet (hastighet) samt at den er robust og sikker. Det er fremdeles et stykke å gå før alle har lik tilgang til dette. Vi har et digitalt klasseskille i samfunnet. En god grunnmur for digital infrastruktur vil kunne gi alle like muligheter, bidra til et effektivt offentlig Norge og skape konkurransekraft for norsk næringsliv

Arne Quist Christensen

Kapittel 10: Hva slags sinn har en maskin?

Et møte mellom sinn er et møte mellom verdener – og i lys av det melder viktige spørsmål seg: Hva slags «sinn» har en maskin? Kan en maskin forstå vår verden? Når – og hvordan – kan det være relevant å bruke menneskelig intelligens og forståelse som en standard for kunstig intelligente systemer? Og når går det eventuelt ikke?

Sigurd Hovd

Kapittel 11: Fra Super Mario til e-sport

Dataspill blir en stadig viktigere og vanligere del av menneskers liv. De engasjerer brukere med unike måter å interagere med medieinnhold på interessante måter å oppleve historier og andre verdener på, og sosialisering med andre spillere gjennom samvær, konkurranser, samarbeid og kreativ utfoldelse. Dataspill er ikke lenger en nisje eller subkultur, de er med på å forme og speile vår kultur. Faktisk er dataspill også Norges største kultureksport.

Joakim Johansen Østby

Kapittel 12: Klimamålene trenger digital drahjelp

Digitalisering kan kutte globale utslipp med 15 prosent innen 2030, ifølge en rapport fra World Economic Forum. Norge og norsk næringsliv er særskilt digitalisert, og i en gunstig posisjon til å bli ledende på løsninger som realiserer dette potensialet. Men da må vi satse nå.

Bjørn Kjærand Haugland, Petter-Børre Furberg og Stein-Erik Vellan

Kapittel 13: Hvorfor er personvern så vanskelig?

«Jeg er ikke så bekymret, jeg har da ingenting å skjule», er en kommentar man kan få når man spør om personvern på gata. Hvis du føler at personvern er vanskelig og overveldende, så er du ikke alene. Personvern er vanskelig og overveldende, men det er mange gode grunner til å engasjere seg, både for en selv og for samfunnet for øvrig.

Staal A. Vinterbo

Kapittel 14: Teknologi og tillit

Finansindustrien i Norge er allerede svært digital og effektiv. Hvelvene med kontanter og papirbunkene med lånesøknader er borte. Gjennom å la kundene utføre bankoppgaver selv har finansbransjen i løpet av tolv år doblet produktiviteten per ansatt.1 Samtidig er lønnsomheten høy. Dette tiltrekker seg nye konkurrenter og talentfulle hoder som ønsker å vise at det fortsatt er rom for innovasjon og forbedring i bransjen.

Karl Aksel Festø

Kapittel 15: Digital sosial dumping?

Hello, I am Tatiana, I am 36 years old and live in Oslo. Ifølge nettsiden Care.com skal hun ha 100 kroner timen. Hun kan passe barn, aktivisere utviklingshemmede eller dusje gamle, skriver hun og hun har fem stjerners rating. Er dette fremtidens arbeidsliv, eller er det digital sosial dumping?

Elin Ørjasæter

Kapittel 16: Å stjele ditt privatliv

Visste du at Facebook samler alle data om deg og ditt privatliv og legger dem inn i en skjult database som heter Hive? All din aktivitet på Facebook registreres, det samme gjør informasjonen fra enheter eller tredjeparts nettsider der du har vært inne. Lenge ble dette ansett som verdiløst avfall eller «dataeksos», også av Facebook, men nå har det fått betegnelsen «adferdsoverskudd», og analyseres og selges videre til høystbydende.

Øyvind Andresen og Runar Skagestad

Kapittel 17: Robotjournalister i arbeid

Nyhetsmediene kan glede seg over gode lesertall og økende betalingsvilje blant leserne. Men publikums mediebruk er i endring. Det samme gjelder forholdet mellom pressen og brukerne, og ikke minst selve produksjonen av nyheter. Kan medienes samfunnsoppgave ivaretas ved hjelp av automatisert journalistikk? Vil presselosjen på Stortinget etter hvert fylles opp med roboter?

Svein Brurås

Kapittel 18: Fanges vi av filterbobler og ekkokamre?

Selv om sosiale medier og søkemotorer ofte gir oss innhold som passer til våre interesser og meninger, betyr ikke det at vi alle er låst i lukkede informasjonsomgivelser som også kalles filterbobler eller ekkokamre. Faktisk havner bare noen få i slike lukkede omgivelser. Men dette kan likevel bli et problem for samfunnet. Ekstreme synspunkter kan blir mer utbredt i den offentlige diskursen, noe som kan bidra til polarisering av samfunnet. Det gjør kompromisser som er essensielle for demokratiet vanskelig og i ekstreme tilfeller umulige.

Melanie Magin

Kapittel 19: Selfie-effekten

Tenåringer og unge voksne deler hyppig selfies i sosiale medier: Hei, her er jeg! Se min nye kjole! Vennskap bekreftes gjennom «likes». De færreste tenker over at de samtidig kommuniserer et budskap om hvilke klær, tilbehør og «looks» som for tiden er kult og må-ha. Og at de selv – møte med sosiale medier og venners ubevisste spredning av det kommersielle budskapet – blir sårbare i forbrukerrollen.

Lisbet Berg

Kapittel 20: Work from X

Covid-19-pandemien viste oss at helt nye arbeidspraksiser kan etableres raskt når man må, og at arbeid kan gjøres fra hvor som helst. Økt fleksibilitet og en hybrid arbeidshverdag ser nå ut til å bli den nye normalen. Men hvordan skal ledere og team balansere de motstridende interessene som oppstår når arbeidet blir mer digitalt og stedsuavhengig? Skal de bare slippe medarbeiderne løs?

Ela Sjølie og Nils Brede Moe

Kapittel 21: Digital ekskludering i Norge

Det er en helt vanlig hverdagskveld når det banker på døren til leiligheten der jeg bor. Utenfor står naboen, en hyggelig mann i 50-årene. Han vinker med hånden og sier: Kom, bli med her litt. Jeg følger med inn i den halvmørke stua hans, der laptopen står åpen og lyser på spisebordet, omkretset av papirer og vinduskonvolutter det er skriblet på. «JEG FÅR DET IKKE TIL,» sier han frustrert. «Jeg har snakket med dem på telefonen og forstår hva jeg skal gjøre, men JEG FÅR DET IKKE TIL.»

Trude M. Midtgård, Kari Sand og Sylvi Thun

Kapittel 22: Er revolusjonen med eller mot menneskene?

Hva skjer med norske arbeidsfolk og industribedrifter rundt om i landet når vi tar del i den såkalte fjerde industrielle revolusjonen av automatisering og digitalisering? Vil vi miste arbeidsplassene og kontrollen over oss selv? Skal vi storme brannmuren og sende robotene til giljotinen?

Marte Daae-Qvale Holmemo og Jonas A. Ingvaldsen

Kapittel 23: Respekt for menneskelig autonomi

Den stadig økende utbredelsen av kunstig intelligens-teknologi (KI) har medført en økende diskusjon om potensielle risiki og etiske dilemmaer knyttet til utvikling og bruk. De største bekymringene som diskuteres globalt er forbundet med umoralsk og uansvarlig bruk av KI, som potensielt kan skade menneskeheten, true demokratiet, forsterke sosioøkonomiske ulikheter, og sette grunnleggende menneskerettigheter og verdier i fare.

Ieva Martinkenaite og Geir Egil Dahle Øien

Kapittel 24: Kan vi bygge trygge og positive klassemiljøer digitalt?

At vi lever gode liv – at vi har det bra med oss selv og i møte med andre – hva er vel viktigere enn det?
Bruker vi tiden vår og ikke minst teknologien vi har tilgjengelig på det som betyr aller mest?

Marianne Johnsen

Kapittel 25: Skaper digitalisering økt ulikhet?

De fleste jobber endrer seg, og mange til det bedre, når datamaskinene tar over kjedelige eller repeterende oppgaver, og frigjør tid til interessante og utviklende oppgaver. Samtidig kan digitalisering føre til at jobber automatiseres bort, og til at nye lavlønnsjobber med dårlige arbeidsvilkår vokser frem. Hva blir summen av disse sprikende tendensene? Digitalisering kan bidra til vekst og flere høykompetansejobber, men kan også skape økt ulikhet, om ikke de rette grepene tas.

Ingrid Bjartveit Krüger og Sveinung Skule

Kapittel 26: Data er den nye politikken

Du kan beskytte fortiden mot fremtiden, og du kan beskytte fremtiden mot fortiden – men du kan ikke gjøre begge deler samtidig. Vi trenger en datapolitikk for fremtiden som tar med seg verdier og identitet fra fortiden, men hva skal denne datapolitikken være? Det haster med å finne svaret, for utviklingen går i hyperfart. Det er beslutningene vi tar i dag, som bestemmer hvordan vi skal leve i morgen. Fremtiden kan være lys, men bare dersom vi tar den nødvendige kontroll over den.

Silvija Seres

Kapittel 27: Vi er alle borgere i Digitalistan

Verdensveven var en allmenning, en vidunderlig gave til menneskene. Men den tiltrakk seg okkupanter. Teknomaktene overtok for teknologene. Noen få gigantselskaper erobret en historisk unik pengemakt. Mørke sider ved deres digitale dominans har skapt tilbakeslag («techlash») fra et mangfold av miljøer. Det har oppstått flere «motstandsbevegelser» som forsvarer våre verdier. Tiden vil vise om de lykkes.

Dag Hareide