INVITASJON TIL MØTE
Tirsdag  6. november  2007,  kl. 19:00
LERCHENDAL GÅRD,  TRONDHEIM

 
Demografi –
fra tørr statistikk til Europas kanskje største utfordring

Foredrag ved: 

Professor Arne Sunde, NTNU og Fertilitetsseksjonen ved St. Olavs Hospital 

I alle europeiske land er antall barn per kvinne i gjennomsnitt under 2,1. Dette er for lavt til at
befolkningstallet  kan opprettholdes over tid. I enkelte deler av Europa synker befolkningstallet
allerede. I EU området sett under ett har nå fødselstallet sunket til under 1,5 barn per kvinne.
Historisk har ingen folkegruppe overlevd i demografisk forstand hvis fødselstallet forblir under
1,5 over lang tid. Det er derfor i enkelte fagkretser en viss frykt for at man kan oppleve det man
i demografisk språkbruk kaller en populasjonskollaps. I EU-byråkratiet og blant mange EU-
politikere er det en økende frykt for at de demografiske utfordringene er så store at Europa
ikke kommer til klare å håndtere dem.  

En konsekvens av et lavt fødselstall er at forholdet mellom skattebetalere og pensjonister
endres dramatisk. I de siste 50 år har forholdet mellom antall pensjonister og antall skatte-
betalere i de fleste europeiske land vært ca 0,25. I 2050 vil dette forholdet være nesten 0,7 i
mange søreuropeiske land.  En konsekvens av dette er at velferdsstaten slik vi kjenner den
vil forsvinne. Produksjon og tjenesteyting i Europa vil gå ned som følge av knapphet på
arbeidskraft. Det er derfor forventet at Europas andel av verdens BNP vil synke kraftig. Dette
i motsetning til USA som i demografisk forstand overlever takket være den store innvandringen
spesielt fra Sør-Amerika. 

Alle europeiske land må iverksette tiltak for å motvirke de negative effektene av befolknings-
nedgangen. De virkemidler man ser for seg er:

Økt innvandring
Skal innvandring være et effektivt demografisk virkemiddel for Europa, må innvandringen
være mye større enn den vi har i dag. Den må bestå av familier med arbeidsføre voksne
som i økonomisk forstand blir positive bidragsytere. FN har for lengst lagt inn i sine planer
at deler av Europa tenger det de kaller for ”replacement migration”. I Europa og i Norge
kaller vi dette foreløpig for ”arbeidsinnvandring”.

Senere pensjonsalder og økt skatt
Behovet for en senere pensjonsalder er noe som diskuteres i alle land i Europa. Hvis økt
pensjonsalder er det enste virkemidlet man skal ta i bruke, så må den gjennomsnittlige
pensjonsalder i mange Europeiske land nærme seg 80 år. Økt skatt er også et mulig
virkemiddel. I Japan har man beregnet at skatten må økes med 150 % hvis det er det
eneste virkemidlet man bruker.

Øke fødselstallet
Det er velkjent at man kan øke fødselstallet ved politiske virkemidler (pronatalist policies).
Tradisjonelt har dette vært svangeskaps-/nedkomstpermisjoner, barnetrygd og lignende.
Nylig har også assistert befruktning vært vurdert som et virkemiddel. Beregninger gjort av
The Rand Corporation viser overraskende nok at økt satsning på assistert befruktning er
ett av de mest kostnadseffektive virkemidlene man har til rådighet. I land der assister
befruktning ikke er et moralsk spørsmål, vil derfor assistert befruktning i framtiden ikke
bare bli et tilbud til de barnløse, men også brukt i demografisk øyemed. De første land
som bevisst har tatt i bruk assistert befruktning i denne sammenheng er Estland og
Sør-Korea.

Møtet er åpent for alle interesserte. 

Påmelding er bare nødvendig for de som vil delta på middagen 

Etter møtet blir det enkel middag og selskapelig samvær. Prisen er kr 200,- per kuvert.
Det er mulig å melde seg på til middagen på to måter:
E-post: ntvamail@ntva.ntnu.no
Telefon 73 59 54 63

Påmelding til middagen må være mottatt innen kl 1500 mandag 5. november 

Vennlig hilsen:                                                            Trondheim 11. oktober 2007


Hein Johnson
Generalsekretær