hjem Organisasjon | Industrielt råd | Prosjekter | Møter & Seminarer | Publikasjoner | Kontakt oss english
G:\htdocs\template.shtml

 

Kan realfagene tilpasses den nye ungdomskulturen?

Noen refleksjoner om fysikkfaget i videregående skole

 

Førsteamanuensis Carl Angell, Universitetet i Oslo

 

Innleding

Først må vi i tilfelle spørre hva som er den nye ungdomskulturen. Jeg tror at et ord som mest presist beskriver dagens ungdomskultur er mangfold. Det betyr også at det ikke er noe entydig svar på spørsmålet i overskriften. Det betyr også at fag og undervisning må ta utgangspunkt i elevenes "mangfoldige virkelighet".

Våren 2000 startet forskningsprosjektet FUN (Fysikkutdanning i Norge) i regi av Skolelaboratoriet ved Fysisk institutt, UiO, og Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO (Henriksen m. fl. 2000). I prosjektet forsøker vi å belyse følgende spørsmål:

Hvilke faktorer påvirker elever og studenter til å velge (eller ikke velge) fysikk i videregående skole og høyere utdanning ?

Hvordan ser elever, lærere og studenter på fysikkfaget ?

Hvordan opplever elever, lærere og studenter undervisningen ?

I det følgende skal jeg i hovedsak diskutere på de to første punktene.

 

Noen bakgrunnsdata

Alle med interesse for fysikk har vel merket seg at faget sies å være inne i en rekrutteringskrise (Aksenes m. fl. 2001). Selv om andelen elever som velger 2FY i videregående skole har holdt seg relativt stabil gjennom de siste 15 årene, har det vært en nedgang i andelen som velger 3FY, og det har vært en markant nedgang i søkningen til fysikkrelaterte universitets- og høyskoleutdanninger. Dette skjer i en tid da prognoser tilsier at behovet for realfagskandidater kommer til å øke betraktelig i årene framover.

Jenteandelen har også vært påtakelig stabil i perioden når det gjelder 2FY, og den har ligget på omtrent 32 – 34 %. I 3FY har det imidlertid vært en markert svingning (21 – 29 % jenter), men jenteandelen er nå omtrent på samme nivå som for 15 år siden. Det er også en forholdsvis større andel av jentene som slutter etter 2FY enn det er gutter. Skal rekrutteringen til fysikk øke på høyere nivå, er det med andre ord størst potensiale blant jentene, både fordi det er færre jenter totalt som velger fysikk og fordi flere slutter underveis.

Tilveksten av fysikklærere har vært katastrofalt lav i mange år. Etter hvert som den store gruppa av lærere over 50 år går av, vil det være alt for få til å fylle opp.

 

Figur 1 Aldersfordelingen til lærerne som deltok i FUN-undersøkelsen våren 2000

Faktorer som påvirker utdanningsvalg

Elever i VKI ble spurt hva de syntes var viktig i en framtidig jobb. Alle elevgruppene rangerte høy lønn og selvstendighet i jobben høyt, mens "personsorienterte" aspekter som å hjelpe andre og arbeide med mennesker ble rangert betydelig lavere av fysikk- og matematikkelevene enn f. eks kjemi- og samfunnsfagelevene. Jentene la relativt mer vekt enn guttene på de "personsorienterte" aspektene ved en jobb uansett hvilket fag de hadde.

Elevene som hadde valgt fysikk ble også spurt om betydningen av ulike argumenter for deres valg av fysikk studieretningsfag i videregående skole. De fleste elevene oppga opptakskrav fra høyere læresteder og generell nytte for framtidig yrke og utdanning som viktige argumenter for å ta fysikk. Personlig interesse for faget var også et viktig argument. På spørsmål om hvilke faktorer som direkte eller indirekte kunne ha påvirket deres valg av fysikk, kom egne evner og interesser fram som de overlegent viktigste faktorene hos både elever og studenter. Elevene vurderte IKKE påvirkning fra familie, venner og massemedier som betydelig (men av familiemedlemmene var det far som ble vurdert som den sterkeste innflytelsen).

Øystein Guttersrud(2001) har i sin hovedfagsoppgave tilknyttet FUN-prosjektet, på bakgrunn av en fokusgruppestudie pekt på mange av de samme funnene. Den viktigste grunnen for å velge fysikk er i følge elevene i hans undersøkelse, fremtidige studier. Videre fremhever han at lønn og karriere er viktig, særlig for guttene. Jentene var mer opptatt av en jobb de kunne trives med. Elevene etterlyser mer informasjon om hva fysikkfaget egentlig handler om, og jentene ville i tillegg vite mer om hvilke yrkesmessige fordeler det var å ta fysikk. Jentene i Guttersuds undersøkelse hevdet også at fysikk fortsatt blir assosiert med noe maskulint, og at jentene mangler selvtillit. Jentene vurderte i langt høyere grad enn gutter på forhånd om de ville klare seg gjennom faget. Dessuten stiller jenter større krav til sin egen forståelse enn guttene.

Blant 2FY-studentene i vår undersøkelse var det 40 % av jentene og 27 % av guttene som IKKE hadde tenkt å gå videre med 3FY. På et åpent spørsmål om den viktigste grunnen til denne beslutningen, var det vanligste svaret "jeg trenger det ikke for min videre utdanning" (underforstått: "det er ingen grunn til å ta fysikk hvis man ikke må"?). Andre grunner som ofte ble nevnt var at faget var vanskelig og krevende. Hvis vi sammenligner de 2FY-elevene som VILLE gå videre til 3FY med dem som IKKE ville, ser vi at de som går videre er de elevene som alt i alt passer best inn i skolefysikken slik den fungerer i dag. Disse elevene har bedre karakterer og er mer fornøyde med faget og undervisningen enn "avhopperne". Dette er selvsagt ikke overraskende, men det bidrar til å understreke inntrykket av at dagens skolefysikk er spesielt tilpasset en liten, men eksklusiv gruppe elever.

 

Oppfatning av fysikkfaget

Vi ba elever og lærere om å vurdere hva som var viktig i fysikkfaget. Aspekter som angikk det å forstå verden omkring seg og hverdagsteknologien ble vurdert høyt av alle grupper. Vi fant også at elevene verken ser på fysikkfagets eksperimentelle karakter som viktig eller karakteristisk. Derimot er det mange elever som gir uttrykk for at "Gjøre eksperimenter i fysikk" er interessant.

Litt forenklet kan vi si at mange elever som leser fysikk synes faget er vanskelig, men samtidig gir de uttrykk for at faget er interessant og de synes undervisningen er god eller meget god. Elevene ble spurt om hvilke studieretningsfag de hadde, og de ble spurt om hvilket av disse som de anså for sitt viktigste (Nå ber vi deg velge det studieretningsfaget du mener er viktigst for deg, og svare på de neste fire spørsmålene med dette faget i tankene). Figur 2 viser noen vurderinger elevene gjorde i forhold til sitt viktigste fag. Her har vi valgt ut de elevene som har oppgitt fysikk, engelsk eller samfunnsfag som sitt viktigste studieretningsfag.

 

Figur 2 Elevenes vurderinger av sitt viktigste fag

Figuren viser hvor stor andel av elevene som krysser av 4 eller 5 på en 5-delte skala. F. eks. krysser 18 % av samfunnsfagelevene for at faget er vanskelig eller meget vanskelig. Det tilsvarende tallet for fysikkelevene er 38 %.

Det er flere forhold som er verdt å nevne. For det første er det bare fysikkelevene som i noen vesentlig grad gir uttrykk for at "deres fag" (altså fysikk) er vanskelig, at arbeidsmengden er stor, og at undervisningen har høyt tempo. Både samfunnsfag og engelsk skiller seg klart ut i dette henseende. For det andre er det en betydelig andel av fysikk- og samfunnsfagelevene som sier at faget er interessant og at undervisningen er god. Her er det hele 39 % av fysikkelevene som krysser av for at undervisningen er meget bra. Tallet for elever med samfunnskunnskap er også høyt. 33% svarer at undervisningen er meget bra.

Dette tyder på at det resultatet vi har påpekt i forbindelse med fysikk, i like stor grad gjelder samfunnsfag. Når først elevene har valgt sitt fag, er de i det store og hele ganske fornøyd med faget og undervisningen! Men dette gjelder ikke i like stor grad for engelskfaget, selv om litt over halvparten av engelskelevene også gir uttrykk for at faget er interessant og at undersiningen er god. Det er ikke lett å si hva som er årsaken til denne forskjellen mellom engelsk på den ene siden og fysikk og samfunnsfag på den andre. Fysikk og samfunnsfag fremstår imidlertid kanskje som fag med en klarere identitet og profil enn engelsk. Og engelsk er i langt mindre grad enn fysikk og samfunnsfag et metodefag. Det fremstår nok mer som et brukerfag uten en bærer av sterk faglig tradisjon.

 

Hva så?

Situasjonen for fysikkfaget i videregående skole kan (lett karikert) beskrives som følger: Rekrutteringen til faget er for liten til å dekke landets behov for kompetanse; samtidig er de få elevene som faktisk velger faget, fornøyde og har lite ønske om forandring. Også lærerne er ganske fornøyde med faget som det er. Fysikkelever og fysikklærere utgjør et slags "lukket system" der begge parter får det faget de vil ha. For å øke rekrutteringen til fysikkrelaterte utdanninger og yrker er man imidlertid nødt til å rekruttere elever fra utenfor dette "lukkede systemet". Spørsmålet blir da: Hvilke endringer må gjøres for å få til dette, og hvordan vil disse endringene bli mottatt av de gruppene som i dag er fornøyde med faget?

 

 

Referanser

Aksnes A, Hatlevik IKR, Kallerud E (2001): Rekruttering til studier i matematikk, naturvitenskap og teknologi i de nordiske landene, NIFU, TemaNord 2001:560, Oslo

Guttersrud Ø (2001): Det er ikke lett å diskutere med venner som ikke vet at ting faller like fort. Hovedfagsoppgave i fysikkdidaktikk, Fysisk institutt, UiO

Henriksen EK, Angell C, Isnes A (2000): FUN – fysikkutdanning i Norge. Fra Fysikkens Verden nr. 4 – 2000,

design: Tank Design | utvikling: egz.com