Hva har styrt mine valg av studieretningsfag i den videregående skolen?

På VK I (= det andre året på videregående) var studieretningsfagene mine matematikk (MX), fysikk og kjemi. Jeg har de samme fagene på VK I I (= det tredje året på videregående), pluss 2Bi ( = biologi det andre året).

Interesser og evner

Jeg har alltid vært interessert i naturfag, og matematikk har vært det faget jeg har hatt lettest for å beherske. Matematikken i grunnskolen var ikke spesielt interessant, men jeg syntes det var det enkleste faget. I førsteklassen på videregående var ma- tematikk det enkleste faget også, og jeg syntes det ble mer interessant enn jeg had- de syntes før. TV-program som Schrødingers katt og Newton og Bladet Illustrert Vitenskap har også bidratt til å øke interessen. At jeg har større potensiale til å få gode karakterer i realfag enn språkfag har ganske stor betydning.

Påvirkning

Når det gjelder rådgiveres påvirkning har den vært liten i mitt tilfelle. En rådgiver ved skolen har uttalt at matematikk, fysikk og kjemi er en kombinasjon bare for ”Einstein- typer”. Slike utsagn er veldig uheldige. De bidrar sikkert til at færre elever tør ta ut- fordringen det er å velge den fagkombinasjonen som mange betrakter som den tyngste. Det gjelder den eldre broren min. Han hadde tenkt å ta matematikk, kjemi og fysikk, men da han hørte av rådgiveren at det var en svært tung kombinasjon, kviet han seg for å ta kjemi. Det endte med at han tok det etter tredjeklassen.

Men broren min hadde matematikk og fysikk. Gjennom han fikk jeg litt innsikt i hva fagene dreide seg om og han gav uttrykk for at det var interessant og morsomt å studere matematikk og fysikk. For å forbedre rekrutteringen hadde nok mer omfat- tende informasjon om hva fagene innebærer, gjerne fra eldre elever, vært en idé. Sånn som det er nå får man kun informasjon om hvilke høgskoler og universiteter som krever hvilke fag for inntak.

Krav

Vi fikk utdelt et lite hefte om hvilke fag som kreves ved de forskjellige studiene etter videregående skole. Da var det ingen tvil om at jeg måtte ha matematikk, fysikk og kjemi. Jeg hadde egentlig tenkt å ta matematikk, fysikk og media. Det er disse fagene jeg er mest interessert i. Men siden jeg aller mest vil studere medisin sa det seg selv at jeg måtte ha kjemi. Grunnen til at jeg tar 2Bi i år er hovedsakelig på grunn av et halvt ekstrapoeng. Jeg hadde ikke tatt faget om jeg ikke hadde vært litt interessert i biologi, men jeg hadde aldri vurdert å ta det bare for det faglige utbyttet.

Mange velger bort realfag

Mange velger bort realfag. Det er jo mange grunner til det. En viktig grunn er nok at folk er redd for stor arbeidsmengde. Jeg har snakket med flere medelever som syns realfag er interessant, men de gidder ikke å slite for å lære det når de ikke trenger det i for senere studier. For å ha glede av realfag må man ha forståelse for faget. Språkfag og fag som ikke er så preget av teori som matematikk kan være lettere å forstå uten å gjøre en innsats etter skoletid. Det er veldig mange spennende alterna- tiv til realfag. Jeg vurderte selv media, og man kan ta markedsføring, reiseliv, sam- funnskunnskap, bedriftsøkonomi. Litt mer moderne fag. Matematikk og fysikk kan nok for mange virke gammeldagse og kjedelige. Viktig å bruk moderne og spennende arbeidsmetoder.

Mer praksis

Fysikkgruppa vår har nylig brukt fysikktimene en uke i en bedrift. Der har vi fått litt innsikt i hvordan en ingeniør arbeider, og vi fikk oppgaver som er vanlige i arbeids- hverdagen til ingeniørene og relatert til fysikkpensumet. Hvis det ble et fast element i faget ville det kanskje øke rekrutteringen. Da vil en se fagene i praksis, det er ikke bare teori og formler.