Statistisk materiale til NTVA seminar om rekruttering til realfag og teknologi i Norden

Dette notatet inneholder et utvalg diagrammer som blir vist til i mitt innlegg på semi-naret "Rekruttering til realfag og teknologi i Norden" i Trondheim. Diagrammene er hentet fra flere NIFU-rapporter, og det vises til disse for utfyllende bakgrunnsinforma-sjon og analyser. Tabellhenvisninger følger originaltekstene.

Fra NIFU-rapport til Nordisk ministerråd "Rekruttering til studier i matematikk, naturvitenskap og teknologi i de nordiske landene" av Dag W. Aksnes, Ida K. R. Hatlevik og Egil Kallerud, TemaNord 2001:560

Utdragene fra denne rapporten omhandler elevenes valg på videregående skoles nivå i de nordiske land.

Danmark

"Ungdomsuddannelser" består både av gymnasiale studieforberedende utdanninger, yrkesforberedende utdanninger og utdanninger som kombinerer dette. I tillegg finnes det også andre utdanninger for ungdom. Ca 81 % av årskullene tar en "ungdomsud-dannelse". "Ungdomsuddannelsene" bygger på grunnskolen og varierer fra 2-5 år, men de fleste er 3-årige.

De "gymnasiale uddannelser" gir adgang til høyere utdanning ("videregående uddannelser") på universitets- og høgskolenivå. De "gymnasiale uddannelser" består av "allmenngymnasiale uddannelser" som er gymnasium, studenterkursus og højere forberedelseseksamen , og "erhvervsgymnasiale uddannelser" som er højere teknisk eksamen og højere handelseksamen.

Gymnasiet er en 3-årig allmenn utdanning for unge som har avsluttet folkeskolen (9. klasse) og avsluttes med en studenteksamen som gir adgang til både korte, mellomlange og lange utdanninger ved universitet, højskoler og ervervsakademier. Ved opptak skal elevene velge enten matematisk eller språklig linje. Om lag 19000 elever ble tatt opp på gymnasiet studieåret 1999/00, 8346 ble tatt opp på språklig linje og 10778 på matematisk linje. I tillegg til valg av linje skal elevene velge fordypningsfag på høyt og mellom nivå, og minst to av fagene skal være på høyt nivå.

Finland

Utdanning etter grunnskolen omfatter "gymnasieutbildning" og "grunnläggande yrkesutbildning". Om lag 94 % av hver årsklasse påbegynner en av disse utdanningene. Gymnaset forbereder elevene til alle typer studier på universitets- og høgskolenivå og avsluttes med en studenteksamen. Gymnasutdanningen er normert til 3 år, men kan gjennomføres på kortere tid, 2 år, eller lenge tid, maksimum 4 år.

Studenteksamen består av eksamen i minimum 4 fag; morsmålseksamen (finsk, svensk eller samisk), eksamen i andrespråket (finsk eller svensk), eksamen i et fremmedspråk og en valgfri eksamen; enten en eksamen i matematikk eller et "realprov". I matematikk, andrespråket og fremmedspråk er det ulik vanskelighets-grad som baseres på lengden på kursene (kort eller langt) eleven har fulgt, men elevene kan også velge et annet nivå på eksamen enn det kurset hun/han har fulgt. Minst en av disse obligatoriske eksamenene må bygge på et langt kurs.

Når en starter på gymnasutdanning velger man om man vil følge undervisning kort (grunnleggende) eller langt (avansert) kurs i matematikk. Det er obligatorisk med et av dem. Langt kurs i matematikk er normalt nødvendig for å kunne fortsette med teknisk-naturvitenskapelige studier.

"Realprovet" er sammensatt av ulike oppgaver fra en rekke ulike emner som: religion, psykologi, filosofi, historie, samfunnslære, fysikk, kjemi, biologi og geografi. Eksaminanden kan selv velge hvilke oppgaver han/hun vil besvare. Antall som har bestått realprov i fagene biologi, geografi, fysikk og kjemi har variert fra år til år de siste seks årene. For alle årene har flest elever tatt eksamen i geografi og biologi. Antallet som består eksamen i fysikk og kjemi er betraktelig lavere. Figur 2 viser antall elever som har bestått realprovet etter fag på våren for årene 1994-99.

Kilde: Utbildningsstyrelsen

I tillegg til "gymnasutbildning" finnes "grundläggende yrkesutbildning" som leder til en "yrkesexamen". "Yrkesexamen" gir blant annet grunnlag for opptak til høgskoler. Ved yrkeshøgskolene gis det blant annet 4-årig ingeniørutdanning og om lag 30 % av studentene har yrkesfaglig bakgrunn.

Norge

Videregående opplæring bygger på 9-årig grunnskole. Etter Reform 94 har alle de som har fullført grunnskolen våren 1994 eller senere, lovfestet rett til treårig heltids videregående opplæring. Siden reformen ble innført har om lag 97 % av grunnskole-kullet begynt direkte i videregående utdanning. Denne skal normalt føre frem til studiekompetanse, fagbrev/svennebrev eller annen yrkeskompetanse. Elevene kan velge mellom 15 grunnkurs og studieretninger. Grunnkursene er brede og spesiali-seringen begynner i videregående kurs I (VKI) og i videregående kurs II (VKII). I underkant av halvparten av elevene velger kurs som leder til studiekompetanse. Det er en noe større andel jenter enn gutter som velger kurs som gir studiekompetanse.

Opptak til høyere tekniske- og realfagsstudier har i tillegg til krav om generell studiekompetanse, minimumskrav til fordypning i realfag (matematikk, fysikk og kjemi) på VKI og VKII nivå. Kravene til fordypningsfag varierer fra studium til studium. Fordypning i realfag får en ved å velge disse på VKI og VKII nivå.

Elever med yrkesfaglige utdanninger som ønsker det, kan nå fram til studie-kompetanse. Den yrkesfaglige opplæringen omfatter mange studieretninger som gir opplæring i teknologi og til en viss grad naturfag. Disse vil være interessante som et grunnlag for høyere teknisk-naturvitenskapelig utdanning. Elever som avbryter en yrkesfaglig opplæring etter to år kan ta et påbygningskurs (VKII allmennfaglig påbygging) som gir dem generell studiekompetanse. De som har oppnådd yrkes-kompetanse kan også ta et tillegg med felles allmenne fag for å oppnå studie-kompetanse.

Figur 3 Valg av realfag i videregående opplæring på VKII-nivå for skoleårene 1989/90, 1990/91* og 1995/96 – 1999/00. Totalt antall elever som har valgt hvert fag. * Mangler tall for 3BI og 3MN for skoleåret 1990/91

Kodeforklaringer:

3FY: Fysikk på videregående kurs II
3KJ: Kjemi på videregående kurs II
3BI: Biologi på videregående kurs II

3MN: Matematikk (naturfagligrettet) på videregående kurs II før R94

3MX: Matematikk (versjon I) på videregående kurs II etter R94

Figur 4. Valg av realfag i videregående opplæring på VKII-nivå, fordelt på kjønn for skoleåret 1999/00.

Kodeforklaringer:

3MX: Matematikk (versjon I) på videregående kurs II
3FY: Fysikk på videregående kurs II
3KJ: Kjemi på videregående kurs II
3BI: Biologi på videregående kurs II

Sverige

Alle som går ut av grunnskolen har rett til å fortsette i gymnasieskolan. Nesten alle elever begynner i gymnasieskolan, i 1998 påbegynte 97 % av elevene som gikk ut av grunnskolen. På 1990-tallet har den svenske skolen gjennomgått store forandringer og samtlige skoleformer har fått nye læreplaner. I 1994 fikk gymnasieskolan ny læreplan og en rekke linjer og spesialkurs ble slått sammen til 16 nasjonale program, 17 fra skoleåret 2000/01 (en del spesialkurs finnes likevel fremdeles igjen). Alle programmene er 3-årige og danner grunnlag for videre studier på høgskole- og universitetsnivå. De fleste programmene er videre inndelt i ulike retninger, både lokale og landsomfattende. De ulike fagene/emnene det undervises i er delt inn i kurs og det gis karakter etter hvert avsluttende kurs. Etter endt gymnasutdanning får elevene et vitnemål hvor alle karakterene fra de kursene eleven har tatt er med. Foruten å velge program og innretning har elevene store muligheter til å utforme sin utdanning. Av totalt 2500 poeng er 200 til 900 valgfrie innen rammen for respektive program, mens 300 poeng kan velges fritt.

Med skolereformen i 1994 ble tilbudet innenfor naturvitenskapelige og tekniske retninger i gymnasiet noe endret. Naturvetenskapsprogrammet erstatter den tidligere naturvetenskaplige linje og den tidligere fireårige tekniska linjen. Det er også en del spesialutformete program (SM) hvor en stor del av dem har innretning mot naturvitenskap og teknikk, for disse er det imidlertid ikke tilgjengelig statistiske oversikter.

Figur 5 Antall avgangselever som har bestått (fått slutbetyg) for naturvetenskaplig og teknisk linje/program i gymnasieskolan i 1989 - 1998.

Når det gjelder kjønnsfordeling, lå andelen jenter på naturvitenskapelige program på 41 % i 1998, en økning fra 36% i 1994.

Figur 6 Antall elever i 1. klasse (årskurs 1) i gymnasieskolans naturvetenskapsprogram og teknikprogram for skoleårene 1997/98 – 2000/01.

Kilde: Skolverket, Uppföljningsenheten.

Fra "Om ungdoms valg av realfag i videregående opplæring". NIFU skriftserie 5/99, av Lise Falkfjell.

Rapporten til Falkfjell hadde til hensikt å belyse valg og bortvalg av realfag blant elever i videregående opplæring og betydning av valgene for videre utdanningsplaner. Rapporten omhandler dermed flere faktorer som kan tenkes å påvirke valgene. Nedenfor gjengis noen resultater fra rapporten.

Dataene nedenfor representerer 502 jenter og 350 gutter som gikk i VKII Allmenne fag våren 1997, som er en svarprosent på 70,3 for denne gruppen (utvalget er del av et større utvalg på 5600 personer som omfattet både yrkesfaglige studieretninger og studireretninger mot studiekompetanse).

Elevene som oppga at de planla en høgskole- eller universitetsutdanning ble spurt om hvilke fagområde de tok sikte på, se Tabell 5. Merk at den lave andelen som har svart "undervisning" kan ha sammenheng med at lærer og førskolelærer ble nevnt som eksempler, slik at elever som tok sikte på adjunkt/lektorkompetanse innen natur/realfag har krysset av på dette fagområdet hvor slike yrker også var eksempler.

Rekruttering til MNT-fagene har ikke bare å gjøre med hvor mange som velger videregående kurs, men også med hva de som har disse fagene tenker å velge

videre. Tabell 2 ovenfor viser planlagt fagområde for gutter og jenter som har valgt fordypning i realfag. Vi ser at ’helsevesen’ utgjør en stor andel av jentenes planer uansett kurs. Det er mer variert blant guttene, og det er de som har tatt kjemi som utgjør den største gruppen som har slike utdanningsplaner. Det er videre betydelig flere gutter enn jenter som skal videre i ’Teknikk’, og det er først og fremst fysikk, kjemi og matematikk som rekrutterer den veien. Ellers legger en merke til at biologi rekrutterer en del til ’Samfunnsfag’ både blant gutter og jenter.

Fra "Yrkesfag eller allmennfag?" NIFU skriftserie 9/2000, av Liv Anne Støren.

Ungdom som tilhørte det første reformkullet som gikk i grunnkurs skoleåret 1994-95 ble stilt spørsmål om hvilke forhold de betraktet som viktige og mindre viktige ved valg av yrke. Tabellen er utarbeidet på grunnlag av data fra en spørreskjema-undersøkelse i 1995.