"Hvilken plass bør realfag og teknologi ha i den nasjonale utdanningspolitikken?"

NORGES TEKNISKE VITENSKAPSAKADEMI
Seminar:
Rekruttering til realfag og teknologi i Norden Lerchendal Gård,
Trondheim 8.- 9. november 2001

De siste ukers hendelser (etter 11. september 2001) har ikke gjort det mindre viktig å gi realfag og teknologi en fremtredende plass i den nasjonale utdanningspolitikken.
1) USA har understreket hvor viktig det er med kompetanse på disse områdene. For eksempel må det utvikles "remote landing systems" for fly, bedre "air traffic control systems", "design and protection of energy- and water supply systems", og tiltak mot bioterrorisme. 2) USA har i dag over 500 000 utenlandske studenter ved de høyere lærestedene, og vel halvparten av doktorgradsstudentene er fra utlandet, og mange fra Asia. USA kommer til å legge restriksjoner på inntak av utenlandsstudenter og kommer til å begrense hvilke fagfelt de får studere og hvilke laboratorier de kan forske ved. 3) Siden USA har blitt så avhengig av utenlandsk fagkompetanse, vil nasjonen nå sette inn krafttiltak for å bygge opp matematikk- og realfagskompetanse hos egne borgere (noe tilsvarende det de gjorde etter Sputnik på slutten av 1950-årene?). Det vil komme en ny utdanningslov som vektlegger matematikk og realfag fra tidlig i grunnskolen samt etter- og videreutdanning av lærere i disse fagene. Mot dette bakgrunnsbildet, hva skjer i Norge og hva skjer ellers i Europa?

Naturvitenskap og teknologi gjennomsyrer vår hverdag, men det er en voksende kløft mellom naturvitenskap og teknologi og befolkningen. Dette kan føre til manglende forståelse for hvor viktige disse fagene er, manglende rekruttering til matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT-fagene), og til politiske beslutninger som ikke alltid er til det beste for samfunn og næringsliv.

Statsråd Victor Normann uttalte for ett par dager siden at "vi må ha en finanspolitikk som skaper nye jobber og få inn kapital som skaper ny aktivitet". Det er riktig, men er det tilstrekkelig? Finanskapitalen må ha noe å jobbe med  og siviløkonomer og ledere må ha noe å lede og administrere! (fotnote:   Allerede før 11. september opplevde USA en nedgang, og det siste året har de tapt ca. 1 mill. industriarbeiderjobber. For å rette på dette, ble det uttalt at "Alan Greenspan's skill set is woefully inadequate for the challenges ahead!")

Men trenger vi å utdanne realister i Norge? Kan vi ikke bare hente kunnskap fra utlandet eller via Internett? Nei! For å hente kunnskap utenfra, må vi være interessante samarbeidspartnere. Vi må ha evne til å identifisere og anvende ny og spennende kunnskap og teknologi. Og vi må ha tilgang på kvalifiserte medarbeidere i vårt eget land. Vi trenger individer med kjennskap, kunnskap eller ekspertise innen MNT-fagene, ikke bare i industrien og ved våre utdannings- og forskningsinstitusjoner men også hos "folk flest", hos myndighetene og politikere. Stortinget har behov for analyser utført av eksperter, dvs et godt underlag for politisk viktige beslutninger, og i økende grad gjelder det komplekse beslutninger som involverer naturvitenskap og teknologi.

Kan vi ikke bare leve av "å pumpe oljen vår"? Problemet er at vi gjør mer enn "å pumpe olje"! En fat olje langt nede under havbunnen er ikke mye verdt. Kompetanse og kunnskaper i alle ledd, fra utforskning til produksjon, distribusjon og anvendelse er påkrevet for å utnytte og bringe denne ressursen til lands på en så effektiv og miljøvennlig måte som mulig.

Kunnskapsøkonomien innebærer også mer enn "ny økonomi" (= "dot.com"- bedriftene). Vi kan ikke leve av IKT alene, like lite som vi kan leve av "å klippe hverandre". Det er først når IKT har fått anvendelse i "gammel økonomi" og har bidratt til økt produktivitet, effektivitet og til å bedre vår livskvalitet generelt sett, at denne teknologien virkelig har sin berettigelse.

Den "gamle økonomien" består også av såkalte "kunnskapsbedrifter". I Hydro, for eksempel, var i 1967 ca. 2/3 av de ansatte hva vi den gang kalte "arbeidere", og mange var ufaglærte. Resten var funksjonærer, storparten uten høyere utdanning. I 1994 var situasjonen helt annerledes. Ca. 1/4 var faglærte operatører, mange med flere fag. Ca. 3/4 var funksjonærer i kontorer, engineeringvirksomhet og forskningslaboratorier -- en stor andel med mange års høyere utdanning. Antall ansatte i 1967 var under 10 000 mot ca. 30 000 i år 2000, hvorav ca. 16 000 i Norge. Kjøp av varer og tjenester og skatteinnbetalinger i Norge (2000) beløper seg til mange ti-talls milliarder kroner, hvilket igjen bidrar til sysselsetting i privat og offentlig sektor. Denne utviklingen hadde vært umulig uten vesentlige kunnskaper innen realfag og teknologi!

Kan arbeidslivet forutsi arbeidskraftsbehovet i årene fremover med noen grad av sikkerhet? Vanskelig. En yrkeskarriere varer i gjennomsnitt ca. 40 år og mye vil uforutsett vil skje i løpet av så lang tid. Eksempler med store konsekvenser for sysselsetting og behov for konkrete kunnskaper de siste vel 25 årene, er oljeprisens dramatiske oppgang i 1973 og nedgang i 1985 -- og den har svingt siden også. Sovjetunionen ble oppløst i 1991, og Japans økonomi har etter tiår med vekst "møtt veggen". Og så kom 11. september 2001. Men til tross for svingninger i etterspørselen, vil det alltid være behov for folk med et realfaglig og teknologisk solid fundament.

Tilgangen på arbeidskraft varierer også sterkt over tid, ikke minst på grunn av de store forskjellene i størrelsen på de generasjonene som ble født mellom 1900 og 2000. I dag er det få eldre i arbeidsstyrken, og mange unge. Fra ca. 2010 er "baby- boomerne" født fra 1946 og utover de eldste i arbeidsstyrken, mens den neste og mindre generasjonen, blir de yngste. Alderspyramiden snur opp ned, hvilken betyr at det blir viktigere enn noensinne å sørge for oppdatering av de eldste og gode kunnskaper hos de unge.

"Aldringen" er allerede utpreget blant MNT-lærere hvor gjennomsnittsalderen blant de med embetseksamen i "mat-nat" er ca. 54 år -- og kun 13% er 40 år eller yngre (1998)!! Og denne utviklingen ser vi hos en kritisk viktig yrkesgruppe som får lite eller ingen oppdatering -- hverken faglig eller utstyrsmessig!

Av mange grunner er det nå på slutten av år 2000, få bedrifter som opplever en rekrutteringskrise. Men det er krise i rekrutteringen av lærere i MNT-fagene! Hvis vi ikke gjør noe med det, vil arbeidslivet for øvrig om noen få år stå overfor noe bortimot en katastrofe. Det har derimot vært et problem å få politikere med på laget, fordi det tar flere år mellom årsak og virkning. Det er derfor nødvendig at de føler et press fra samfunnet og velgerne.

Hva med Europa for øvrig? Andre vil i løpet av disse to dagene komme inn på hva som blir gjort i Norden, så jeg vil bare kort nevne noen endringer innen EU som understreker behovet av å investere i MNT-kunnskaper.

Flere av de 15 medlemslandene har problemer tilsvarende de vi har i Norge og Kommisjonen (EC) planlegger å gjøre noe med det. I tillegg er EU i ferd med å utvides. Flere av kandidatlandene (øst- og sentral Europa) har god rekruttering til MNT- fagene, og det vil fra EUs side bli satset på å bedre deres arbeidsforhold (utstyr, samarbeide innen The European Research Area -- ERA, osv). EUs agenda utvides også, f.eks. flere områder vil bli regulert, det kommer et europeisk patent, økt matvarekontroll, "felles" sikkerhet og forsvar, og forskningsprogrammene vil bli mer strategiske. Det vil bli lagt vekt på "European added value" og "networks of excellence". Mer og mer skal beslutninger på alle av ECs "policy"områder være forskningsbaserte. For å henge med i konkurransen, må Norge være en attraktiv samarbeidspartner. Vi må vise hvor vi er flinke og videreutvikle områder hvor vi har et godt utgangspunkt -- og vi må sørge for rekruttering "i bånn".

For å konkludere: Realfag og teknologi må av mange grunner ha en fremtredende plass i Norges utdanningspolitikk. Det er viktig for verdiskapning, sysselsetting og livskvalitet og for å løse globale utfordringer innen miljø, klima, sult, helse osv. Det er en forutsetning for kreativitet og innovasjon. Realfag og teknologi griper inn i vår hverdag, og det er nødvendig med et korrektiv til teknologenes arbeid. Som borgere må vi kunne delta i samfunnsdebatten, og kunnskaper innen realfag og teknologi er en nødvendig forutsetning for et fungerende demokrati. Det er behov for politisk vilje til en vesentlig satsning over tid, og til avklaring av roller og fordeling av ansvar mellom forskjellige sektorer. Sist men ikke minst, vi må bevare og videreutvikle den undring, nysgjerrighet og evne og vilje til kritisk tenkning som vi alle fikk i fødselsgave!