Del 1 – Situasjonen

I denne delen har vi tatt med to foredrag:

-    ”Hvilken plass bør realfag og teknologi ha i den nasjonale utdanningspolitikken?”  
      Ragnhild Sohlberg, ass. direktør, Norsk Hydro, ASA

-  “Hvilke fag velger elever og studenter i Norden?” Erik Knain, forsker, NIFU

Hvor lenge vil en nasjon som ikke utdanner tilstrekkelig mange med kompetanse innen realfag og teknologi, ha behov for personer med slik utdanning?

Spørsmålet er muligens noe provokatorisk, men enten innovasjon og nyskaping er line- ære prosesser eller ikke, så er de avhengige av godt kvalifiserte personer som jakter på nye anvendelser av sine kunnskaper innen realfag og teknologi. Slike personer dannes ikke i et vakuum, men utvikles i miljøer som både har faglig bredde og dybde. Personer med kompetanse på et høyt nivå innen realfag og teknologi, er det ikke bare behov for innen forskning og næringsliv, men også i det offentlige. Spesielt grunnskolen og vide- regående skole har behov for lærere med slik kompetanse.

I tillegg til diskusjonen om Norges bevilgninger til forskning bør ligge på OECD nivå eller ikke, burde vi også diskutere hvilke forskningsoppgaver Norge har og hvordan vi nå og i framtiden sikrer at vi har forskere og forskningsmiljøer med tilstrekkelig kompetanse. Forskning koster, men virkelig kostbart blir det når ukvalifiserte forskere skal drive forsk- ningen. Norge trenger et overskudd av godt kvalifiserte forskere som konkurrerer om forskningsmidlene.

Når de gode miljøene mangler og satsningen uteblir, blir også behovet for godt kvalifi- serte personer mindre. Den dagen industrien ikke lenger etterlyser arbeidskraft med kompetanse innen realfag og teknologi, står det dårlig til med Norge.

Med stadig tap av industriarbeidsplasser kan en være redd for at Norge er inne i en ut- viklingen der vi i økende grad blir kunde og i mindre grad produsent. En slik utvikling er i det lange løp uholdbar i en verden der andre nasjoner satser strekt på å være produ- senter. Norges andel av verdens eksport synker. En spiral skrur seg nedover for Norge med stadig mindre av alt som skal til for å opprettholde produksjonen av omsettelige verdier. Vi opplever ikke bare svekket konkurranseevne på grunn av sterk krone, høy rente og høyt lønnsnivå, men også tilbakegang i forhold til andre land med hensyn til utdanning, forskning og nyetableringer i næringslivet. I EUs rapport (2)    ”European Inno- vation Scoreboard 2002” får Norge (side 10) denne karakteristikken: ” Norway is a mid- dle rang country that does very well in several indicators for human resources, but lags behind the EU average for business innovation.”

Samtidig som vi utvikler et samfunn som i økende grad baseres på bruk av avansert teknologi, avtar elever og studenters interesse for utdanning innen realfag og teknologi. Ambisjonen om å lage fullstendige oversikter over elever og studenters valg av slike fag i Norge og i Norden, strandet på vansker med å samle sammenlignbare data. Her vises det til tall og kurver i foredraget til Erik Knain, NIFU

Litteraturhenvisningene finnes under ”Referanser”