hjem Organisasjon | Industrielt råd | Prosjekter | Møter & Seminarer | Publikasjoner | Kontakt oss english
G:\htdocs\template.shtml

Del 4: Hva gjør Norge nå ?

 

I denne delen har vi tatt med et foredrag om situasjonen i Norge sammenliknet med Portugal og en omtale av Utdannings- og forskningsdepartementets strategi-dokument:

Svein Sjøberg, professor, Universitetet i Oslo:
"Learning from others – Norway and experiences from Ciência Viva etc."

Hein Johnson, generalsekretær, NTVA:
Realfag, naturligvis?
En kommentar til Utdannings- og forskningsdepartementets strategidokument:

Norsk skole har mange oppgaver og det er mange som mener noe om hva som bør være skolens innhold. Det er kamp mellom fagene om timetallet så vel i grunnskolen som i allmennlærerutdanningen. Her har matematikk og naturfag tapt i kampen om tid. For grunnskolen betyr det at timetallet for realfagene er lavere i Norge enn i mange andre land. For allmennlærerutdanningen betyr det at elevene på ungdomstrinnet kan bli undervist i matematikk og naturfag av en lærer som med stor sannsynlighet ikke har høyere formell utdanning i faget enn det vedkommende fikk på grunnkurset i videregående skole. Bakgrunnen for dette er at matematikk og naturfag har vært valgfag i utdanningen. At realfagene får liten plass blant de obligatoriske fagene er et uheldig signal til elever og studenter. I den videregående skole er det ikke så mye kamp om tid. Der er det mer kamp om elevene. Det er fortsatt slik at den som vil være sikker på å få gode karakterer fra videregående skole, ikke bør velge fordypning i matematikk og fysikk. Det stilles mye strengere krav til å få gode karakterer i disse fagene enn i de andre studieretningsfagene. Innføring av tilleggspoeng for fordypning innen realfagene motvirker antakelig at disse fagene blir enda mer svekket enn de alt er i dag.

Stadig færre lærere i den videregående skole er lektorer med hovedfag. I en lang periode har det nesten ikke vært tilsatt lektorer med hovedfag i matematikk og fysikk. Resultatet er at gjennomsnittsalderen for denne gruppen øker nesten like fort som tiden går, og er nå om lag 55 år. Fortsetter dette har norsk skole neste ingen med denne kompetansen om ti år. Dette er i realiteten en tikkende bombe som truer høyere utdanning innen realfag og teknologi i Norge.

Av hensyn til at elevene skal kunne bo hjemme mens de går på skole, og for å utjevne skille mellom teorifag og yrkesfag, har vi fått mange såkalte kombinerte skoler. Disse tilbyr både allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger. En ulempe med denne organiseringen er at mange fag får så få elever som søkere, at tilbudene legges ned. Derfor er det etter hvert mange videregående skoler som ikke tilbyr full fordypning i matematikk og fysikk.

 Mot dette bakteppet har UFD nå kommet med strategidokumentet : "Realfag, naturligvis! Strategi for styrking av realfagene 2002-200 ". I hvilken grad dokumentet tar tak i de sentrale utfordringene blir kommentert av Hein Johnson.

design: Tank Design | utvikling: egz.com