| I denne delen har vi tatt med et foredrag om situasjonen i Norge
sammenliknet med Portugal og en omtale av Utdannings- og forskningsdepartementets
strategi-dokument: Svein Sjøberg, professor,
Universitetet i Oslo:
"Learning from others Norway and experiences from Ciência Viva etc."
Hein Johnson, generalsekretær, NTVA:
Realfag, naturligvis? En kommentar til Utdannings- og
forskningsdepartementets strategidokument:
Norsk skole har mange oppgaver og det er mange som mener
noe om hva som bør være skolens innhold. Det er kamp mellom fagene om timetallet så vel
i grunnskolen som i allmennlærerutdanningen. Her har matematikk og naturfag tapt i kampen
om tid. For grunnskolen betyr det at timetallet for realfagene er lavere i Norge enn i
mange andre land. For allmennlærerutdanningen betyr det at elevene på ungdomstrinnet kan
bli undervist i matematikk og naturfag av en lærer som med stor sannsynlighet ikke har
høyere formell utdanning i faget enn det vedkommende fikk på grunnkurset i videregående
skole. Bakgrunnen for dette er at matematikk og naturfag har vært valgfag i utdanningen.
At realfagene får liten plass blant de obligatoriske fagene er et uheldig signal til
elever og studenter. I den videregående skole er det ikke så mye kamp om tid. Der er det
mer kamp om elevene. Det er fortsatt slik at den som vil være sikker på å få gode
karakterer fra videregående skole, ikke bør velge fordypning i matematikk og fysikk. Det
stilles mye strengere krav til å få gode karakterer i disse fagene enn i de andre
studieretningsfagene. Innføring av tilleggspoeng for fordypning innen realfagene
motvirker antakelig at disse fagene blir enda mer svekket enn de alt er i dag.
Stadig færre lærere i den videregående skole er
lektorer med hovedfag. I en lang periode har det nesten ikke vært tilsatt lektorer med
hovedfag i matematikk og fysikk. Resultatet er at gjennomsnittsalderen for denne gruppen
øker nesten like fort som tiden går, og er nå om lag 55 år. Fortsetter dette har norsk
skole neste ingen med denne kompetansen om ti år. Dette er i realiteten en tikkende bombe
som truer høyere utdanning innen realfag og teknologi i Norge.
Av hensyn til at elevene skal kunne bo hjemme mens de
går på skole, og for å utjevne skille mellom teorifag og yrkesfag, har vi fått mange
såkalte kombinerte skoler. Disse tilbyr både allmennfaglige og yrkesfaglige
studieretninger. En ulempe med denne organiseringen er at mange fag får så få elever
som søkere, at tilbudene legges ned. Derfor er det etter hvert mange videregående skoler
som ikke tilbyr full fordypning i matematikk og fysikk.
Mot dette bakteppet har UFD nå kommet med strategidokumentet :
"Realfag, naturligvis! Strategi for styrking av realfagene 2002-200 ". I
hvilken grad dokumentet tar tak i de sentrale utfordringene blir kommentert av Hein
Johnson. |