Introduksjon

Vi håper rapporten retter leserens oppmerksomhet mot ungdommenes møte med matematikk, realfag og teknologi (MNT-fagene) som skolefag. Noen skoler og lærere lar elevene og studentene møte realfagene på måter som gir dem lysten til å lære mer. Men altfor mange oppfatter realfagene som kjedelige og vanskelige. Interessen barn og unge viser for natur, miljøvern, dinosaurer, astronomi, kjeledyr og tekniske innretninger som omgir dem, ser det dessverre ikke ut til at skolen klarer å videreutvikle til også å omfatte tilsvarende skolefag. Vi sier ofte at de unge svikter realfagene. Da tenker vi på realfagenes spennende forskningsoppgaver, anvendelse og jobbmuligheter, og vi underer oss over at de unge ikke griper sjansene som ligger rett foran dem. I virkeligheten er det vel vi som svikter elevene. Verken elevene, foreldrene eller skolens rådgivere vet nok om de utallige karriereveiene som finnes innen realfag og teknologi. En viktig grunn til dette er at fagene ikke bare står svakt innenfor grunnskolen og allmennlærerutdanningen, men også i samfunnsdebatten og i media.

Å finne fram til presentasjonsformer for MNT-fagene, som interessere større grupper av elever, er av betydning både for den videre velferdsutviklingen og for demokratiet. Når et høyt kostnadsnivå svekker norsk konkurranseevne og truer vår rolle som industrinasjon, må vi bli enda flinkere til å finne nye og bedre løsninger for produksjon av varer og tjenester som kan finansiere vår velferd. Dette krever høy kompetanse innen realfag og teknologi. Akseptable løsninger på utfordringer knyttet til bioteknologi, transport, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, energi og miljø forutsetter omfattende bidrag fra naturvitere og teknologer. Skal demokratiet fungere må både borgerne og politikerne forstå hva konsekvensene kan bli av de forslåtte løsningene. Det er derfor ikke uten betydning hvordan situasjonen for realfag og teknologi er i det nasjonale utdanningssystemet.

Noen av foredragsholderne har levert sitt manus. Disse er plassert etter tema i følgende fire deler sammen med en kort innledning:

Del 1: Situasjonen Her omtales samfunnets og næringslivets behov for arbeidskraft med kompetanse innen realfag og teknologi. Samtidig som vi utvikler et samfunn som i økende grad baseres på bruk av avansert teknologi, avtar elever og studenters interesse for utdanning innen tilsvarende fag.

Del 2: Elevens valg Et valg mellom flere alternativer er sjelden et resultat av en rasjonell og objektiv prosess. Kunnskaper, verdier og sosial akseptering er bare noen av mange elementer som spiller inn på resultatet. Vi vet noe om det miljøet som omgir elevene når de velger skolefag, og de rådene de får.

Del 3: Mulige tiltak Manglende rekruttering til utdanning innen realfag og teknologi er et aktuelt tema i de aller fleste industrialiserte land. Mens flere land, som for eksempel Sverige og Finland, har store nasjonale programmer som samler tiltak under en felles ”paraply”, har tiltakene i Norge til nå vært preget av mange spredte, små og kortvarige prosjekter. Presentasjonen av det portugisiske programmet ”Ciência Viva” viser hvordan ledende politikere kan ta ansvar å bygge opp store nasjonale programmer for styrking av MNT-fagene.

Del 4: Hva gjør Norge nå ? Utdannings- og forskningsdepartementet, UFD, har laget en strategi for å styrke MNT- fagene i Norge. Dokumentet heter ”Realfag, naturligvis! Strategi for styrking av realfagene 2002-2007”, Det er mange og ambisiøse mål i strategien. Spørsmålet en må stille er om tiltakene står i forhold til målene og om de er sterke nok til å snu utviklingen. Denne delen inneholder en nærmere omtale av strategidokumentet.

Det har over flere år og fra mange hold vært rettet oppmerksomhet mot realfagenes svake stilling i det norske utdanningssystemet. I den pågående debatten blir det lagt vekt på statistikker med antall elever og studenter som velger matematikk, naturfag og teknologi på ulike nivå, og på norske elevers middelmådige resultater i internasjonale tester. Flere har også kommet med forklaringer på hvorfor vi får så mange dårlige resultater. Denne rapporten berører også spørsmålet om ”hvorfor?” noe bør gjøres for å styrke realfagene i utdanningssystemet. Med denne rapporten ønsker NTVA også å bidra til å kommer et skritt videre ved å belyse mulige svar på spørsmålene ”hva?” som bør gjøres og ”hvordan?”

Jeg vil takke seminarenes sponsorer for den støtte de har gitt. Stor takk også til foredragsholderne, deltakerne og til de to programkomiteene som satte sammen programmene og stod for den praktiske gjennomføringen.

Arne Bjørlykke
President, NTVA