3.1 Aktørene

Det er ønskelig å stimulere tiltak som kan bedre naturvitenskapenes og teknologiens plass i utdanningssystemet både på kort og på lang sikt. Dette kan skje gjennom endringer innenfor det nåværende systemet og ved mer langsiktige system-endringer. NTVA ønsker å bidra til disse prosessene gjennom samarbeid med aktører og beslutningstakere i utdanningssystemet og i næringslivet. Forslag om tiltak bør være mest mulig handlingsrettet. Da er det viktig å plassere ansvaret for at ting blir gjort. NTVA er en liten aktør mellom de mange store. Likevel kan vi spille rollen som møteplass der problemstillinger kan belyses fra ulike sider. I forhold til den aktuelle problemstillingen er det følgende viktige aktører:

• Storting, regjering og departementer (KUF, NHD og FIN) som sier noe om utdanningens innhold, organisering og ressursbruk.
• Utdanningsinstitusjonene
• Kommunenes sentralforbund (KS) representerer skoleeierne og driverne. Kommunene har ansvaret for grunnskolen og fylkeskommunene for de videregående skolene.
• Lærernes og andre relevante yrkers organisasjoner
• Næringslivet med NHO og LO

Mye av ansvaret og forventningene rettes mot det offentlige. Næringslivet er imidlertid den aktøren som forvalter de største ressursene. Næringslivet er brukeren av teknologi og av den tilhørende kompetansen. Det er i industrien at det meste av ny teknologi utvikles og materielle verdier skapes. Statens evne til å bære fram en tilhørende kompetanse synes svekket og kravet om at staten skal gjøre dette alene synes også urimelig. Som i mange andre land må også industrien i Norge bli "sponsorer" av en langsiktig satsing på utviklingen av teknologisk kompetanse i hele utdanningssystemet - fra grunnskole til universiteter og høgskoler. Dette kan skje ved alt fra videreutvikling av besøksordninger og partnerskapsavtaler for skoler, til å utvikle langsiktige programmer, med hovedvekt på grunnforskning og utdanning, for høgskoler og universiteter.

Aktørene i næringslivet er de nærmeste til å synliggjøre sine behov for arbeidskraft med MNT-kompetanse på et høgt nivå. For å gjøre dette på en troverdig måte overfor de utdanningssøkende, må industrien bli mer åpen for å ta i mot elever og studenter. Lærling- og praksisplasser gir en god anledning for dialog med ungdom.

Det er for få frontfigurer i industrien som er synlige i det offentlige rom der grunnlaget for politiske beslutninger som berører næringsliv, forskning og utdanning fattes.

3.2 Tiltak i skoleverket

Grunnskolen og videregående skole behandles her under ett. Etter Reform 94, som både var en innholds- og rettighetsreform, går nå mer enn 97% av årskullet fra grunnskolen til første klasse i videregående skole. Dette betyr i praksis at norske ungdommer har et "obligatorisk skoletilbud" på mellom elleve og tretten år. Slik vi opplever situasjonen i skoleverket, kan det være aktuelt å se nærmere på følgende problemstillinger:

Teknologi som tema for prosjektundervisning

Både teknologi og tema- og prosjektorientert undervisning er satsingsområder i forbindelse med grunnskolereformen L 97.

Tiltak 1: Utvikle grunnlaget for teknologi som tema i skolenes tema- og prosjektorienterte undervisning. I dette ligger at en må stimulere til og legge til rette for videreutvikling av faget "Teknologi og design" for grunnskolens ungdomssteg.

Grunnskolen fikk nye rammeplaner i 1987 (M 87) og i 1997 (L 97). I forbindelse med den siste planen ble det uttalt at det minst skulle være ti år til neste gang nye læreplaner ble laget for det enkelte fag. Læreplangruppene som ble oppnevnt i forbindelse med reformene i videregående skole (R 94) og i grunnskolen (L 97) fikk svært korte tidsfrister for sitt arbeid. Dette ga lite rom for nytenking og samordning av tema mellom studieretninger, fag og klassetrinn. Det er også grunner til å hevde at dagens læreplaner i for stor grad er orientert mot fagenes egenart og i for liten grad mot fagenes anvendelse.

Tiltak 2 : Det tas initiativ for å opprette et utvalg som kontinuerlig arbeider med læreplaner og fagdidaktikk for naturfagene og teknologi på alle trinn i skoleverket (inklusiv lærerutdanningen).

I yrkesfagene har mange skoler klart å knytte verdifulle kontakter til næringslivet. Dette har vært nyttig for alle parter. For grunnskolene har NHO utviklet "Partnerskap skole-næringsliv". Dette bør utvides og forsterkes slik at lærernes kunnskaper om næringslivet kan styrkes. Høgskolenes og universitetenes kontakt med videregående skoler bør også bli bedre.

Tiltak 3 : Det bør utvikles mer forpliktende samarbeid mellom skoler og næringsliv, og mellom skoler, høgskoler og universiteter. Hva med et nytt prosjekt som kalles " Partnerskap skole og universitet "?

Det lages nå nye rammeplaner for utdanningen av grunnskolelærere. Matematikk og naturfag har til nå hatt en altfor svak stilling i lærerutdanningen, og man bør kunne bruke betegnelse "krise" om dagens situasjon.

Tiltak 4 : Man bør belønne høgskoler og lærerstudenter som utvikler de beste ideene for et undervisningsopplegg for grunnskolen der matematikk, naturfag og teknologi står sentralt som tema.

Det er i dag stor mangel på kvalifiserte lærere i realfagene på lærerskolene, i grunnskolen og snart også i videregående skole. Dette er et problem som må løses raskt.

Tiltak 5 : Det bør spesifiseres konkrete krav til faglærerutdanning i sentrale fag i grunnskolen.

Ungdommenes valg av karriereveier etter videregående skole styres av faktorer som både er bevisste og ubevisste. Det er nærliggende å anta at ungdommenes valg i forhold til MNT-fag skjer ut fra sosiale, kognitive og emosjonelle elementer som f.eks.:

- forventede jobbmuligheter, lønn og status
- teknologiens og teknologenes status i samfunnet
- skolenes presentasjon av MNT-fagenes rolle for vår kultur
- MNT - fagenes status i skolen
- studieveiledningen i utdanningssystemet
- ungdommens, og særlig jenters holdning til MNT - fagene
- skolefagenes ulike arbeidsbyrde og vanskelighetsgrad
- skolefag som obligatoriske for generell og spesiell studiekompetanse
- studiefinansiering og studietid

Universiteter og høgskoler som skal utdanne naturvitere, teknologer og ingeniører må både ha et undervisningstilbud som appellerer til studentene og som fører fram til attraktiv yrker. Samtidig må de nyutdannede kandidatene framstå som attraktiv arbeidskraft for bedrifter og institusjoner i samfunnet. For å løse disse oppgavene samtidig må følgende momenter vurderes:

- IT-utdanningens plassering, innhold og kapasitet
- universitetslærernes kompetanse og universitetenes svekkede konkurranseevne om den høgst kvalifiserte arbeidskraften
- MNT- utdanningens relevans for dagens og morgendagens behov
- MNT - fagenes didaktikk
- Manglende ressurser til oppdatering av de tekniske studier
- Utviklingen ved de vitenskapelige høgskolene og ved universitetene
- Utviklingen ved de statlige høgskolene

Det hersker stor usikkerhet med hensyn til ressursbruken i det norske utdanningssystemet - hvor mange penger som brukes, hva de brukes til og hvordan ressursbruken i Norge er sammenliknet med andre industriland ?

Tiltak 10: Det bør gjennomføres en kartlegging av ressursbruken i norsk
utdanning og forskning og settes opp en sammenlikning med andre industriland.

I et moderne industrialisert land som Norge blir stadig mer avansert teknologi brukt for hurtigere og billigere å kunne tilfredsstille kundenes ønsker og behov. Sentralisering, spesialisering og internasjonalisering av produksjonssystemene gjør det vanskeligere å oppfatte produktenes verdikjede. Dette kan ha bidratt til at mange i dag har vanskelig for å forstå teknologiens betydning for velferdsutviklingen. Konsekvensene av dette gjenspeiles i politikernes og beslutningstakernes prioriteringer, som igjen påvirker utdanningssystemets og arbeidsmarkedets holdning til naturvitenskap, teknologi og til ingeniører som yrkesgruppe. Denne holdningen er ofte negativ, også blant lærere, fordi den er preget av forestillingen om industri og teknologi som eneste årsak til alle miljøproblemene.