Det er et positivt signal at det er flere av elevene i videregående skole som i år har valgt fordypning i matematikk og fysikk enn i fjor, og at antall primærsøkere til ingeniørstudiene øker. Dette kan varsle en foreløpig stopp i en negativ utvikling som har gått over flere år. Men den svake økningen vi nå ser, må ikke brukes som argument mot en grundig gjennomgang av hele utdanningssystemet for å bedre den naturvitenskapelige og teknologiske utdanningen i Norge. Søkningen til disse fagene må bli mer stabil og mindre avhengig av raskt skiftende trender og kortsiktige løsninger.

Man kan anslå et framtidig behov for utdanning av ingeniører og realister ut fra statistikker og prognoser for utdanning og arbeidsmarked. Vi mener at slike beregninger av landets framtidige kompetansebehov uvegerlig vil være beheftet med feil og mangler. En statisk tilnærming til planlegging og tilrettelegging av kapasiteten for forskjellige typer utdanning, er dessuten altfor passiv. Økt utdanning av godt kvalifiserte teknologer og realister representerer en ekstra ressurs som i seg selv vil styrke landets konkurransekraft og verdiskaping. Dette vil i sin tur igjen øke behovet for slik og annen arbeidskraft. Man bør derfor se på teknologisk utdanning ut fra en ressurssynsvinkel og som en investering i landets intellektuelle kapital fremfor å fokusere på "Hvilke behov skal utdanningen dekke ?"

NTVAs mål er å kunne bidra til at samfunnet får bedre kunnskaper om naturfag og teknologi. Dette vil bidra til forståelsen av at teknologisk kompetanse er en nøkkelfaktor for å kunne øke verdiskapingen, og for å kunne møte sentrale framtidige samfunnsbehov. I denne forbindelse må det satses offensivt på utdanning og kompetanseutvikling innen real- og teknologifag gjennom hele "verdikjeden" som landets skolesystem representerer.

Oslo og Trondheim, mai 1998