1.1 Problemstillingen

I Norge er det en utbredt oppfatning i næringslivet og i deler av utdannings-systemet, at den nåværende tilgangen på arbeidskraft med kompetanse innen naturvitenskap og teknologi, er i ferd med å bli svært utilstrekkelig. Fortsetter denne negative utviklingen vil det få alvorlige skadevirkninger for næringslivets konkurranseevne og landets økonomi. Spesielt vekker utviklingen i grunnskolen og i den videregående skole bekymring ved at utviklingen over flere år entydig har medført at en stadig mindre andel av ungdomskullene søker til studieretninger og fag som kvalifiserer til naturvitenskapelige og teknologiske studier. Bare det aller siste året er det tegn som tyder på at utviklingen kan snu. Det er likevel all grunn til å stille spørsmålet om utdanningens kvalitet og kvantitet er tilstrekkelig god med tanke på framtidsutviklingen.

Årsakene til den lave interessen hos ungdom for matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT-fagene), er sikkert mange. De kan ligge i samfunnets signaler om hva som er viktig og riktig, eller hos ungdommene selv - deres framtidsplaner og holdninger. Skolens reelle tilbud i de aktuelle fagene er også med på å styre fagvalget. Dette er ikke bare avhengig av lærernes fagkompetanse og skolenes, høgskolenes og universitetenes kvalitet, men også av læreplaner, lærebøker, timetall og fagenes didaktikk. Mye av dette kan spores tilbake til utdannings-systemets innhold og tradisjon, men også til politikernes prioriteringer, eller kanskje mangel på sådanne.

Mens det er lettest å finne feil og mangler i andres rekker, kan det også være nødvendig å se nærmere på hvilke signaler og holdninger realister og ingeniører formidler ved utøvelsen av sitt yrke. Ingeniøren blir lett identifisert med uheldige løsninger som kan være diktert av andres vedtak. Samtidig kan gode tekniske løsninger bli stoppet fordi de demokratiske prosessene er forsømt. Ingeniøren blir ofte utpekt som syndebukk når sluttresultatet ikke er godt nok. Det er nødvendig at teknologer og naturvitere i større grad deltar i den offentlige debatten, i departementale råd og utvalg, og i politikken. Da kan deres faglige kompetanse også komme til nytte i forkant av plan- og utviklingsprosessene.

Elevenes forståelse for naturvitenskapens og teknologiens betydning for samfunnet og de yrkesmessige mulighetene fagene gir, kan styrkes ved at høgskolene, universitetene og næringslivet opparbeider gode kontakter med grunnskolen og den videregående skole. Samtidig må det være et nært samarbeid mellom forvaltningen, næringslivet, høgskolene og universitetene i utformingen av studienes innhold og utvikling.

Hensikten med denne rapporten er å peke på de viktigste trendene og kritiske faktorer som har ført til den uheldige utviklingen vi har hatt over lengre tid med nedgang i søkere til realfag og teknologi. Ut fra dette kan vi finne fram til tiltak som kan bidra til å bedre situasjonen både på kort og lang sikt. Framstillingen her er vinklet med tanke på hvordan NTVA kan bidra til at anbefalte tiltak blir gjennomført.

1.2 Initiativet fra NTVA

NTVA har i lengere tid sett med bekymring på den uheldige utviklingen i utdanningssystemet i Norge. NTVAs styre og NTVAs Industrielle Råd har diskutert situasjonen i flere sammenhenger. På bakgrunn av dette har det vært igangsatt forskjellige tiltak.

I forbindelse med åpningen av utstillingen "Teknologi til 1000" på Gløshaugen, NTNU, 6. november 1997, arrangerte NTVA seminaret "Hvordan stimulerer vi de unges interesse for teknologi ?" Foredragene fra seminaret er gjengitt i denne rapportens del 2, sammen med en kortfattet oppsummering.

NTVA har gått inn i en arbeidsgruppe som den internasjonale sammenslutningen av tekniske vitenskapsakademier CAETS (Council of Academies of Engineering and Technological Sciences) har nedsatt. Arbeidsgruppen skal undersøke bakgrunnen for ungdommens manglende interesse for teknologi og naturvitenskap, og komme med anbefalinger om tiltak for å rette opp situasjonen. En rapport fra arbeidsgruppen skal legges fram sommeren 1998.

NTVAs styre har som et første steg for systematisk å gjøre noe med situasjonen i Norge, besluttet å nedsette komiteen som har skrevet denne rapporten. Mandatet går i korthet ut på å gå dypere inn i problemstillingen og komme med forslag til hva som bør gjøres.

Komiteens sammensetning

Styret for NTVA vedtok høsten 1997 å oppnevne følgende komite for gjennomføring av prosjektet:

Pål Bergan, forskningsdirektør, Det Norske Veritas, formann
Dag Kavlie, strategidirektør, Norges forskningsråd
Rolf Marstrander, direktør, Hydro Aluminium ASA
Hein Johnson, generalsekretær NTVA, sekretær

Målformulering

Naturvitenskapelig og teknologisk kompetanse er en sentral del av det totale kompetansebehovet i et samfunn med en stadig raskere teknologisk utvikling. Det er et økende krav til å mestre omstillinger fordi samfunnets utvikling er dynamisk. Dette gjør det vanskelig eller umulig å forutse behovet for ulik kompetanse og dermed kunne skape tilnærmet balanse mellom tilbud og etterspørsel på arbeidsmarkedet. Men mye bør kunne gjøres for å bedre situasjonen i forhold til slik den er i dag med stort underskudd på arbeidskraft innen naturvitenskapelige og teknologiske fagområder. På denne bakgrunnen har komiteen formulert følgende ramme for prosjektet:

Rekrutteringen av kompetent personell innenfor teknologi og naturvitenskap er utilstrekkelig. Prosjektet har som formål å beskrive problemets art og omfang, og foreslå tiltak som kan bedre situasjonen på lang og kort sikt.

Som navn på prosjektet foreslår gruppen:

1.3 Utdanningens dimensjoner

Komiteen har sett på kompetanseutviklingen og utdanningen i Norge etter fem dimensjoner eller hovedakser: struktur, kvantitet, kvalitet, tid og ressurser.

Struktur

Med struktur menes både utdanningsveier, antall studieplasser, opptakskrav, studiefinansiering og annet som kan påvirke studentenes valg av utdanningsvei og fagkombinasjon. Innføring av ordningen med et halvt tilleggspoeng for fordypning i hvert av realfagene (kjemi, biologi, fysikk og matematikk) i videregående skole er eksempel på et virkemiddel som endrer utdanningens struktur. Ordningen har møtt stor motstand, men vi mener den kan betraktes som en kompensasjon til elevene fordi karaktersettingen i disse fagene gjennomgående er strengere enn i andre studieretningsfag. Det er ennå for tidlig å si hvilken betydning ordningen har for elevens valg av fordypning og studieretningsfag.

Modellen for den delen av det norske utdanningssystemet som dette prosjektet omfatter er vist i figur 1. Modellen er ikke fullstendig, men viser hovedveiene for utdanning av personer med høgre teknisk-naturvitenskapelig kompetanse i Norge. På figuren antydes en tilbakekobling mellom samfunnets behov og de ulike utdanningsveienes tilbud og etterspørsel.

Antall elever, studenter, lærere og ingeniører i Norge, eller i et annet land som vi ønsker å sammenlikne oss med, kan i stor grad leses ut av statistikker. En viktig

del av dette er å analysere trender og kanskje kunne finne fram til noen av forutsetningene for disse. Det er grunn til å undersøke bakgrunnen for økningen vi fikk i 1998 av antall primærsøkere til ingeniørstudiet ved høgskolene. Dersom vi bare ser på det totale antallet søkere, kan utviklingen se svært positiv ut. Men når vi ser nærmere på tallene, er det en klar tendens mot kortere utdanninger og at IT får stor økning. Taperne er langtidsstudiene innen tradisjonelle fag som kjemi, bygg og maskin.

Kvalitet

Vurdering av kvalitet i forbindelse med kompetanse er vanskelig av mange grunner, også fordi vi ikke har noe klart og objektivt bilde av hva den skal måles i forhold til. Kompetanse kan beskrives som summen av kunnskap, ferdighet og holdning. Disse delene utvikles i samspill med hverandre. I en undervisningssituasjon er eksakt kunnskap lettere å håndtere enn ferdigheter og holdninger. Det er derfor en tendens til at læreplaner sentreres om grunnleggende teori på bekostning av fagenes praktiske anvendelse. Da kan fagene lett miste sin appell til ungdom som er opptatt av fagene som redskaper for å løse praktiske problemer. Det er stor oppmerksomhet rundt dette spørsmålet, og mye har skjedd i utarbeidelse av nye læreplaner i forbindelse med skolereformene. Om dette har bidratt til en bedre undervisning får vi ikke indikasjoner på før reformene blir evaluert systematisk.

Tid

Tidsperspektivet er en påminnelse om at samfunnet er et dynamisk system. Endringer skjer stadig raskere og utviklingen kan gi nye utfordringer og muligheter som gjør det vanskelig nå å spå selv om den nære framtiden. Samtidig gir

tidsperspektivet en forståelse for utformingen av det utdanningssystemet vi har, for dets forhistorie, innhold og produkter. Utdanningsplaner som lages i dag, kan i beste fall settes i verk om to til tre år for elever og studenter som først blir yrkesaktive om fem til femten år. Hva vet vi om de ulike yrkesgruppenes kompetansebehov i framtiden, og hvordan håndterer vi usikkerheten som er knyttet til dette ? Hva vektlegges når læreplanene skrives - fortid og tradisjon eller dagens behov og visjoner for framtiden ?

Ressurser

Utdanning og grunnforskning gir ikke direkte kortsiktig avkastning i form av økt verdiskaping, men er helt avgjørende som grunnlag for en langsiktig utvikling av både næringslivet og offentlig sektor - og dermed også av hele samfunnet.

I kampen om ressursene til alle gode formål har ikke utdanning og forskning samme appell som helse, eldreomsorg og transport. For mange synes det som en selvfølge at naturressurser som vannkraft og olje skal gi Norge et tilnærmet evigvarende fortrinn. Alt tyder på at vi går inn i en tid der kompetanse generelt og spisskompetanse innen nye områder som informasjons- og kommunikasjons-teknologi er nødvendig for å kunne nå opp i en stadig sterkere internasjonal konkurranse. Irlands satsing på IT med påfølgende nyetableringer er et godt eksempel på dette. Takket være sterk satsing på forskning og utvikling har Finland gjort elektronikkindustri til en av sine hovednæringer på relativt få år. Norge må også bruke ressurser på kompetanseutvikling for framtiden for ikke å miste den posisjonen som ulike deler av vårt næringsliv har opparbeidet.