NTVA møter

/NTVA møter
NTVA møter 2017-04-18T13:01:53+00:00

Oslo: Møte 4. desember 2017 (julemøte)

mandag, 4 des 2017

Tidspunkt: 18:00 – 22:00

Thumbnail Image

Sosiale medier


Foredrag ved Petter Bae Brandtzæg og Jon Wessel-Aas

Sosiale medier – vår tids største sosiale eksperiment? ved Petter Bae Brandtzæg, seniorforsker SINTEF
Facebook er i dag det mest brukte mediet i Norge og sosiale medier er blitt en sentral del av hverdagen vår. Men hvordan påvirker sosiale medier våre relasjoner til andre mennesker og vårt samfunnsengasjement?

 

Bruken av sosiale medier som Twitter, Snapchat Facebook og Instagram, har skapt en hypersosial virkelighet, der alle er koblet sammen, uavhengig av tid og sted. Vi er tilnærmet i konstant tilgjengelighet, noe som har bidratt til en fortetting og komprimeringen av tid og menneskelige relasjoner. Sosiale medier utfordrer derfor samfunnsengasjement og privatlivet på nye måter. Ved inngangen til 2018 ser vi en tendens til at sosiale medier endrer karakter. Nettroboter med kunstig intelligens og mennesker kobles sammen i sosiale nettverk. Foredraget vil derfor drøfte hvordan denne utviklingen påvirker fremtidens relasjoner og samfunnsengasjement.


De nye publisistenes møte med fru Justitia ved Jon Wessel-Aas, advokat, partner/Bing Hodneland

Oppfinnelsen av trykkekunsten og senere kringkastingsteknologien var store paradigmeskifter i kommunikasjonsteknologi, som innebar at man kunne spre budskap og informasjon til massene, uavhengig av fysisk avstand. Men begge dreide seg om enveiskommunikasjon, uten interaktivitet. Med alle sine fordeler, kunne de likevel ikke erstatte den gamle torgallmenningen når det gjaldt umiddelbarhet og interaktivitet i kommunikasjonen.

Dette har Internett endret på. Særlig gjelder det nettets videre utvikling i form av det som ofte kalles web 2.0, som grovt sagt kan beskrives som særlig interaktive nettjenester, og som avhenger av aktiv brukerdeltagelse for å fungere som forutsatt. Selv om det ikke finnes noen vedtatt definisjon, kjennetegnes disse tjenestene av visse funksjonalitetstrekk, som samtidig utgjør deres drivkrefter. På den norske versjonen av Wikipedia er disse tre hovedpunktene oppsummert:

1   Utviklingen av publiseringsverktøy som gjør det mulig for folk å opprette og vedlikeholde delt innhold i fellesskap (Wikipedia er selv et godt eksempel på dette).

2   Overgangen fra lokal lagring til nettlagring av data som e-post og diverse filer, herunder bilder (med tjenester som Gmail, DropBox, iCloud og så videre).

3   Utviklingen av tjenester som legger vekt på forbindelsen mellom mennesker og ikke bare mellom dokumenter (for eksempel sosiale nettverk som Facebook, Twitter og LinkedIn).

Selv om heller ikke dette er noen vedtatt definisjon, er det de tjenestene som kombinerer alle disse elementene, vi gjerne kaller sosiale medier. Det er disse mediene vi skal befatte oss med i denne boken, det vil si tjenester som i dag heter Facebook, Twitter, LinkedIn og så videre, uansett hva de måtte hete i morgen. Det er funksjonaliteten som er avgjørende.

Et annet fornyende trekk ved sosiale medier er at alle er eller kan bli sine egne publisister.

For å kunne nå ut med et budskap til offentligheten var en før i tiden i stor grad henvist til de tradisjonelle mediene og prisgitt deres redaksjonelle siling. Med Internett og særlig med sosiale 
medier har dette endret seg. Nå kan hver av oss enkelt opprette en konto eller en profil i ett eller flere sosiale medier. Når det er gjort, kan vi spontant og umiddelbart med et tastetrykk meddele oss til hele verden, uten ytre kontroll. Og det vi ytrer i sosiale medier, kan de andre like enkelt dele og spre videre. Informasjon blir formidlet, delt og sprer seg som ild i tørt gress.

De etablerte, profesjonelle mediene har som hovedregel god oversikt over hva som er tillatt å formidle om andre personer eller av andres stoff. Men de fleste andre som bruker sosiale medier, er i liten grad fortrolige med de juridiske reglene om for eksempel personvern og opphavsrett.

Disse reglene kan ha stor praktisk betydning i sosiale medier, som rettslige begrensninger for hva som lovlig kan ytres og formidles, og hvor overtredelser kan sanksjoneres med straff- og/eller erstatningsansvar.

Både enkeltpersoner og virksomheter bør derfor tilegne seg et minimum av kunnskap om disse reglene, dersom de skal begå seg noenlunde korrekt i sin «publisistiske» virksomhet.

Møtet er åpent for alle interesserte.

De som vil delta på middagen etter foredraget må melde seg på til post@ntva.no innen onsdag 29. november. Egenandelen for middagen er kr 500, og påmeldte vil få tilsendt faktura.

Arrangementssted

Det Norske Videnskaps-Akademi
Drammensveien 78
Oslo,

Påmeldingsavgift:

Egenandel middag NOK 500.00