Strategi for Norges forskningsråd 2009 - 2012

Norges Tekniske Vitenskapsakademi, NTVA, ønsker å benytte invitasjonen til å komme med innspill
og kommentarer til følgende punkter i ny overordnet strategi for Norges forskningsråd 2009 - 2012:

Visjon: I front for norsk forskning

NTVA er positiv til at dokumentet fra starten av legger vekt på å svare på utfordringer for både
næringslivet og samfunnet som en helhet, og i denne sammenheng også sidestiller betydningen av
forskning og innovasjon.

Når det gjelder inndelingen i hovedutfordringer fortjener ”Kapasitet” og ”Kvalitet” hvert sitt avsnitt
siden NTVA mener dette er de to største utfordringene forskningsmiljøene i Norge har.  Samtidig
er det viktig å understreke at vi ikke er tjent med forskningskapasitet uten nødvendig kvalitet.

Det er positivt at ”Læring”, i betydningen at forskningsresultater skal implementeres og tas i bruk,
er skilt ut som et eget punkt i strategien.

Samfunnsoppdraget

Strategidokumentets formulering om at ”Forskningsrådet skal tilføre forskningssystemet merverdi
gjennom å realisere forskning som aktørene i forskningssystemet hver for seg ikke kan få fram”,
kunne vært supplert med signaler om på hvilket grunnlag og hvordan en slik forskningsoppgave blir
prioritert og gjennomført.

Trender og utfordringer

Samfunnsutfordringene krever økt kunnskap
Det skrives her at samfunnsutfordringene krever økt kunnskap og utfordringene som nevnes er
globalisering, klima, offentlig sektor og selvrealisering. Her er teknologi og industri en del av posten
"globalisering". Slik det er skrevet skaper det et inntrykk av en flytting av forskningsressursene
fra industri og nyskaping over på miljø og velferd. Med verdens høyeste kostnadsnivå og en
avhengighet av oljeinntekter som ikke varer evig, kan dette skape problemer for neste generasjon.
NTVA etterlyser forskning som går på teknologi, innovasjon og konkurranseevne for industriell
virksomhet i Norge som grunnlag forverdiskaping og velferd etter “oljealderen”. 

Til to av punktene ønsker NTVA å knytte følgende kommentarer:
Klimaendringer: Utviklingen av klimaet er basert på modeller med stor usikkerhet, og det legges
avgjørende vekt på å forsøke å redusere menneskeskapt klimapåvirkning. Det bør i større grad
forskes på hvordan (ev. negative) effekter av en eventuell klimaendring kan håndteres
(øket havvannstand, tørke, folkevandring). En bør også kunne se på hvordan en eventuell kommende
klimaendring kan benyttes til å optimalisere klodens totale goder, kanskje særlig matvareproduksjon?
 Vi bør med andre ord i større grad se på mulighetene, ikke bare truslene i forbindelse med mulige
klimaendringer.

Offentlig sektor: Her bør hovedutfordringene adresseres mer direkte. Hvorfor er det slik at både
innenfor helsesektoren og utdanningssektoren ligger Norge på topp i ressursbruk, mens vi fortsatt
har store sykehuskøer og en skole som ikke leverer de ønskete resultatene? Utfordringene blir
heller større på disse områdene i fremtiden, og det er viktig å kunne synliggjøre både fakta og muligheter.  

Forskningssystemet er i endring
Påpekningen av mange små og svake forskningsmiljøer er riktig. NTVA savner en holdning til hva vi
bør gjøre med dette. Fusjoner av og nettverk av svake miljøer skaper ikke kvalitet. Skal Forskningsrådet
fortsatt satse i bredden når det gjelder antall forskningsmiljøer? Som et lite land, i forskningssammenheng,
er det tvilsomt om det er hensiktsmessig med overlappende fagmiljøer.  
 

Kapasitet: Bidra til økt kvalitet og kapasitet i norsk forskning

Beskrivelsen under ”Kapasitet” er god med to unntak:
- Kvalitet er nærmest behandlet som en bisetning. Det er liten tvil om at kvaliteten, spesielt ved
universitetene, må økes. Dette kan trolig kun oppnås ved en større grad av arbeidsdeling og spesialisering.
Særlig viktig er det at NTNU lever opp til navnet. Kvalitet må knyttes tydeligere opp til de tidligere
vurderingene rundt fragmentering av forskningsmiljøene.

- Kvalitet henger nøye sammen med rekruttering. Det er sannsynlig at vi i økende grad må satse på
rekruttering fra utlandet, både av forskere og studenter. Forskningsrådet må være en pådriver for at
offentlige myndigheter legger forholdene til rette, ikke det motsatte som flere eksempler har vist.

Det tales varmt om satsning på langsiktig grunnleggende forskning. Dette støtter NTVA, men samtidig
vil vi minne om at det er et skrikende behov for grunnleggende teknologisk forskning (ingeniørfag) i tillegg
til naturvitenskap. Dette er så langt ikke prioritert i Forskningsrådet, men det ble påpekt i den internasjonale
evalueringen av ingeniørfagene som Forskningsrådet gjennomførte i 2004.
 

NTVA støtter avsnittet om behovet for en moderne forskningsinfrastruktur.

Satsinger: Styrke forskningen på særlig viktige områder for forskning, næringsliv og samfunn

NTVA merker seg at Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger, er det eneste området som
Forskningsrådet ønsker å fremheve spesielt utover det departementene har gitt føringer for.

NTVA håper at satsingen på dette området kan bidra til større innsikt i hva som behøves for å oppnå
en mer effektiv offentlig sektor og bedre rekruttering til teknologiområdene.

Struktur: Bidra til hensiktsmessig samarbeid, arbeidsdeling og struktur i forskningssystemet

Forskningsrådet går inn for å styrke rollen som internasjonal forskningspartner. Dette kan i sin
ytterste konsekvens bety åpen internasjonal konkurranse om våre nasjonale midler. Dette vil gjøre det
mer attraktivt for næringslivet å bruke offentlig støtte til å kjøpe forskning fra utenlandske forskningsmiljøer.
De norske forskningsmiljøene som tvinges inn i et mønster hvor samarbeid og bredde står sentralt, vil
ikke kunne konkurrere med internasjonale spissmiljøer, og vil miste en mulighet til offentlig støtte til å
utvikle egen spisskompetanse. Dette vil i neste omgang begrense næringslivets mulighet til å rekruttere
personell med forskerkompetanse, i alle fall på teknologisiden. Vi bør bruke nasjonale midler på norske
forskningsmiljøer og satse på EUs rammeprogrammer for internasjonalt samarbeid.

Spørsmålet rundt organisering av universitetssektoren unngås. Her bør Forskningsrådet kunne uttrykke
en anbefaling. Riktignok nevnes effektivitet og arbeidsdeling, men i lite konkrete vendinger.

Det legges vekt på forskning tilpasset regionens behov. Det er uklart hva som legges i dette begrepet.
Hvis det betyr at for eksempel høyskolene skal bidra til forskningsbasert næringsstøtte i nærområdet,
kan det være positivt. Men det kan lett utvikles til en form for distriktspolitisk virkemiddel som ikke tjener
forskningshelheten. Det synes nå som om mange høgskoler i distriktene er mest opptatt av å konstruere
nye studietilbud som kan fylle ledig kapasitet for studieplasser.

Det er vanskelig å finne noe om industriens rolle i forskningsstrukturen. Riktignok er det tidligere nevnt
at det satses på insentiver for å øke næringsbasert forskning, men her burde man kunne gå mer
konkret til verks. Det må bli mer akseptert at industrien kan drive og driver forskning av høy kvalitet.
Det betyr også at industrien bør kunne stå for gjennomføringen av nasjonale forskningsoppgraver og
programmet, slik det gjøres i en del andre land.  

Læring: Bidra til å realisere forskningens resultater
Det er meget positivt at dette temaet fokuseres kraftig, men det er kanskje også det vanskeligste å
beskrive og også evaluere. IPR nevnes, og det er et sentralt virkemiddel, men erfaringene så langt
med Forskningsrådet er blandet, og de nye signalene er ikke egnet til å styrke samhandling mellom
industri og forskningsinstitusjoner, snarere det motsatte.

For NTVA, med hilsen 

Asbjørn Rolstadås
President                                                                                          Hein Johnson                                                                                                           Generalsekretær